En refleksjon om å prøve Gud

En refleksjon om å prøve Gud

Markus 8:11: Og Fariseerne gikk ut for å diskutere med ham. De spurte ham om et tegn fra himmelen, og satte ham på prøve.

Det Fariseerne gjorde var galt. Ikke fordi det alltid er galt å be Gud om et tegn – Gideon og Kong Akas fikk jo begge be om tegn fra Gud. Men de ba om tegn når de allerede hadde fått drøssevis med tegn. Jesus hadde jo nettopp mirakuløst mettet 4000 mann. Og før det hadde han gjort drøssevis av mirakler. Og ikke bare det – han hadde oppfylt drøssevis av profetier, inkludert profetier om hvor han skulle bli født, når han skulle bli født, hvor han skulle bo, hvordan han skulle forkynne, hvordan han skulle bli mottatt av folket sitt (dette var jo fariseerne med å oppfyll) og ikke minst profetier om alle miraklene som skulle karakterisere livet hans.

Fariseerne hadde ingen unnskyldning for å tvile på ham. Likevel ba de om et tegn fra himmelen. De ba ikke om et tegn fordi de var usikre, men fordi de ville overbevise folkemengden om at han ikke var fra Gud. Uansett hva slags tegn han kunne vist dem, kunne de sagt tegnet var fra demoner, eller lureri, eller annet. Men Jesus viser dem ikke et tegn. Han går ikke med på deres premisser. De hadde allerede fått alt de trengte. Verden i dag er også full av agnostikere som sier de vil tro om de ser et tegn fra Gud, agnostikere som har sett tydelige tegn i skaperverket eller samvittigheten men likevel tror, og agnostikere som sier de søker sannheten men uten å prøve å forstå hvem Gud er på Guds premisser.

Som kristne har vi også en tendens til å prøve Gud. Slik fariseerne ignorerte alle tegnene Gud hadde gitt dem og søkte et nytt eller annerledes tegn, kan kristne ignorere alle tegnene på at Gud tar vare på dem og bekymre seg og stresse over småting i hverdagen. Ja, vi kan virkelig klare å innbille oss at Gud som ga oss sin egen sønn for at vi skulle bli frelst, ikke vil ta vare på oss når vi mister jobben eller blir syke. Bekymring er å ignorere alt Gud har gjort for oss og i oss, og tenke og leve som om han ikke er trofast.

Bibelen snakker også om en positiv måte vi er kalt til prøve Gud. Det vil si, vi er kalt til å prøve ham på hans løfter. Vi er ikke kalt til å utforske dem fordi vi vil se at løftene er pålitelige (Mal 3:10). Merk forskjellen på hva det betyr å «prøve» Gud i disse to kontekstene: Vi skal ikke kreve av Gud noe han alt har gitt oss og ikke har lovet å gjenta. Men om han har lovet å høre bønnene våre, er det godt å rett å «prøve» ham på det, det vil si å be om gode ting i tråd med hans vilje og forvente svar. Han har lovet å velsigne de som gleder seg i hans ord og holder hans bud, og i dette også kan vi «prøve» ham. På dette viset kan vi si at vi «prøver» ham på god måte når vi i sykdom og fattigdom ber, søker ham i hans ord og gleder oss til å se hans neste velsignelse. Men at vi prøver ham på den fariseiske måten når vi blir bekymret og engstelige i slike situasjoner, som om han ikke gang på gang har bevist at han tar vare på oss.