Deprecated: __autoload() is deprecated, use spl_autoload_register() instead in /customers/9/b/1/bibelkirken.no/httpd.www/wp-includes/compat.php on line 502 Deprecated: Function create_function() is deprecated in /customers/9/b/1/bibelkirken.no/httpd.www/wp-content/plugins/onesignal-free-web-push-notifications/onesignal-widget.php on line 46 Deprecated: Function create_function() is deprecated in /customers/9/b/1/bibelkirken.no/httpd.www/wp-content/plugins/revslider/includes/framework/functions-wordpress.class.php on line 257 Deprecated: Function create_function() is deprecated in /customers/9/b/1/bibelkirken.no/httpd.www/wp-content/plugins/wp-all-import/classes/config.php on line 47 Deprecated: Function create_function() is deprecated in /customers/9/b/1/bibelkirken.no/httpd.www/wp-includes/pomo/translations.php on line 208 Deprecated: The each() function is deprecated. This message will be suppressed on further calls in /customers/9/b/1/bibelkirken.no/httpd.www/wp-content/plugins/js_composer/include/classes/core/class-vc-mapper.php on line 111 John 5:24-30 — Bibelkirken

John 5:24-30

Introduksjon:

Velkommen, og gledelig Herrens Dag!

I dag fortsetter vi i Johannes evangeliet kapt.5. For noen uker siden forkynte Matthew om helbredelsen av den syke mannen ved Betesda, og forrige Søndag snakket Daniel om Jesu gudommelige natur og hans forhold med Faderen.

I dag skal vi ta for oss vers 24-20, og konteksten er at Jødene forfulgte Jesus fordi de mente at han hadde brutt Sabbaten. Jesus hadde helbredet en syk mann og bedt han ta båren sin og gå. Dette anså de som arbeid, og derfor påstod de at han hadde brutt Sabbaten.

Videre har vi sett hvordan de enda mer ville få han drept fordi han gjorde seg selv lik Gud. Og det gjorde han med rette. For Jesus både var lik Gud, er lik Gud, og vil for alltid være lik Gud.

I dagens tekst, så forklarer Jesus at han har fullmakt til å reise opp de døde.
Han taler både om en åndelig oppstandelse, her og nå, og om en fysisk oppstandelse ved dommedag.

I det vi går gjennom versene, så bør vi minne oss om at vi alle skal fremfor Kristi domstol. Spørsmålet vi må stille oss blir: du klar for dommedag?

LA OSS LESE VERSENE 5:24-30: «Dette er Herrens Ord!»

La oss gå til Herren i bønn.

«Å HØRE ORDET»

Fra vers 17, som Daniel forkynte fra forrige Søndag, så tok Jesus til ordet og begynte en lengre tale mot de religiøse lederne fra Jerusalem. Det er her vi tar opp tråden i dag. Fra vers 24 fortsetter han å adressere Jødene som forfulgte ham og ville få ham drept.

Vi leser i v.24: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.»

Jesus begynner med å si, «Sannelig, sannelig, jeg sier dere».
Dette betyr at det han skal til å si har en uvanlig stor betydning og viktighet for hørerne. Det er svært viktig at de gir akt på det han skal til å si.

Jesus fortsetter med å si, «Den som hører mitt ord».
Vi vet at de religiøse lederne kunne «høre» Jesu tale med ørene sine. Derfor må det ligge noe mer bak denne «høringen» som Jesus refererer til.

Han sier, «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv». Her forstår vi at «høringen» som Jesus taler om er mer enn bare å høre med ørene.

Jesus understreker med stor tyngde at man må «høre og tro!» for å ha evig liv.

Det er ikke nok å høre Jesu ord i seg selv. Nei! Herren Jesus påpeker at vi må «høre» med troens hørsel, vi må høre med hjertet, vi må høre med troens lydighet.

Jødene forstod intellektuelt at Jesus gjorde seg selv lik Gud. De forstod at han mente å være sendt av Faderen.

Men de ville ikke høre med troens hørsel. De ville ikke tro at Jesus var sendt av Faderen. De ville ikke tro at Jesus var Gud slik han påsto. Derfor har de heller ikke «evig liv» i seg.

På lignende måte, så handler høringen i dette verset handler om troens hørsel. Det handler om å høre med hjertet, og med troens lydighet.
Det handler om en åndelig oppstandelse;
Det Jesus beskriver som å «gå over fra døden til livet».

De religiøse lederne i Jerusalem var fortsatt åndelig døde i deres synder og overtredelser. Deres hjerter var forherdet. De var åndelig blinde og døve. Derfor ville de forfølge Jesus og få ham drept istedenfor å tro sannheten.

«Den som hører mitt ord, og tror på ham som har sendt meg, har evig liv» sier Jesus.

Vi vet at disse jødene gransket Skriftene.
Vi vet at de trodde på Faderens eksistens.
Likevel forstod de ikke Guds vitnesbyrd om seg selv, eller om hans Kristus.

De religiøse lederne i Jerusalem hadde en feil oppfatning av hvem Gud er;
De gransket Skriftene, men de var blinde for det vitnesbyrdet som Gud ga dem;

Se kort sammen med meg i v.37-40.

Liv-Giveren stod fremfor dem. Men de ville ikke komme til ham så de kunne ha liv. Ved at de ikke trodde på Ham, så trodde de heller ikke på Han som hadde sendt Ham. Det er kun dem som tror at det er Faderen som har sendt Jesus som har «evig liv».

Når Jesus sier, «dere må tro på ham som har sendt meg», så mener han at de må tro Gud som sendte Jesus Kristus for å frelse sitt folk fra deres synder. Han sier at de må tro Gud Faderen som har lagt til rette en evig frelse for syndere gjennom blodet av sin Sønn.

Jesus erklærer at de må tro på Ham som har sendt ham. Men de ville ikke tro Guds vitnesbyrd. Og ved å avvise Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn, så gjorde de Gud til en løgner. Johannes snakker om det samme i sitt første brev.

«Å HA EVIG LIV»

Den som tror at Gud fader har sendt Jesus «har evig liv» står det i vers 24.
Prøv å legg merke til grammatikken. Det står ikke at vi «skal ha» evig liv, men det står at vi «har» evig liv.

Vi som kristne vet at vi skal leve evig etter vi dør fysisk i kroppen.
Men å ha «evig liv» er ikke noe som kun er begrenset til fremtiden.
«Evig liv» står i presens, som betyr at det er noe vi har og erfarer her og nå. «Evig liv» er noe vi som troende har i eie fra det øyeblikket vi først kom til tro. Jesus beskriver dette som å «gå over fra døden til livet».

«Den som hører mitt ord og tror på Ham som har sendt meg, har evig liv».. Han har «gått over fra døden til livet», sier Jesus.

Hvis du «hører» ordets forkynnelse og du tror evangeliets sannhet, da har du «evig liv» sier Jesus. Du har «gått over fra døden til livet» her og nå. Hvis dette beskriver deg, så har du full tilgivelse for alle sine synder. Du har Kristi Ånd som vitner i ditt indre om du er Guds barn. Du er allerede nå en arving av himmelen, selv i dette livet.

«Jeg lever ikke lenger selv,» forklarer Paulus, «men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg» (Gal 2:20).

Som Jesus sier har vi «evig liv», og dette «evige livet» har allerede begynt i våre sjeler.

«Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen» sier Jesus.

Det at vi ikke «skal komme for dommen» betyr at vi ikke skal fordømmes. Guds dom er ikke lenger en grufull tanke for våre sjeler. Nei, tvert imot. For oss som er i Kristus Jesus, så har døden får et helt nytt innhold!

Døden er nå blitt en overgang til det sanne og evige liv.
Tanken på å døden har mistet all sin truende kraft for fremtiden vår.

Hva skade kan døden gjøre, spurte Thomas Watson, annet enn å ta oss fra flammende slanger og plassere oss blant engler? På lignende vis spør Charles Spurgeon: «Døden, hva er det? Det er venterommet der vi kler oss i udødelighet … Døden er livets port; derfor vil jeg ikke frykte å dø».

For den troende ligger ikke døden lenger fremfor oss, men den ligger bak oss. Som Jesus sier, så har vi «gått over fra døden til livet».

Jødene som Jesus adresserer hadde ikke «gått over fra døden til livet». De er fortsatt blinde og døve, ja, døde i deres synder og overtredelser; De er under Guds rettferdige dom fordi de ikke tar imot hans vitnesbyrd.

Istedenfor å «høre» kristi ord og tro på Gud som sendte ham, så gjorde de Gud til en løgner. Istedenfor å falle ned å tilbe Guds Sønn, så prøvde de å få ham drept.

Jesus erklærer: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.»

Det Jesus nettopp har sagt i vers 24 konkretiseres og stadfestes på nytt i vers 25. Med autoritet som Guds Sønn taler Jesus til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.»

Her fortsetter Jesus sin tale mot de religiøse lederne. Nok en gang begynner han setningen med å si, «Sannelig, sannelig, jeg sier dere».

Det betyr at det Jesus sier er av kritisk betydning og viktighet.
Det er som om Jesus sier, «Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve!»

Det han snakker om er ikke en fjern realitet. Det Messianske rike kommer, ja, det er her nå! Med Messiansk autoritet erklærer han at det står på dørkarmen deres, «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst.»

Jesus legger til to elementer i vers 24 som han ikke nevnte i vers 25. Den første er «Den time» som kommer, og som allerede «er nå.»

Timen som Jesus snakker om er ikke en fysisk klokketime, men en tidsalder, eller periode som kalles «det Messianske riket». Dette «riket» vil vare helt frem til Jesu gjenkomst og dom.

«Den time kommer,» sier Jesus, «ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst.» Ved evangeliets forkynnelse vil «Guds Sønns røst» fortsette å kalle døde syndere til liv, helt frem til den siste dagen da verden skal dømmes i rettferdighet.

Slik snakker Jesus om denne «timen» som noe kommende, samtidig som han sier at den er her og nå. «Den timen» som Jesus talte om begynte under hans tjeneste på jorden, og den vil fortsette å komme helt frem til dommedag.

Jesus sier at timen har kommet «da de døde skal høre Guds Sønns røst.»

Jesus er livets kilde og suverene giver. Han er den eneste som kan utfri syndere fra dødens makt og gi «evig liv». I blinde gransket de Skriftene, for de mente at de hadde evig liv i dem.

Men Jesus gjør det tydelig for dem at de aldri har hatt det «evige livet» han snakker om. «Evig liv» tildeles kun dem som «hører» og «tror» Guds Sønns røst.

«De døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve,» sier Han.
Når Jesus snakker om de som «skal leve» i dette verset, så kan vi anta at han sikter til alle de som snart kom til å bli frelst.

Det var allerede flere som kom til tro og «gikk over fra døden til livet» under Jesu tjeneste. Men snart skulle 3000 mennesker bli frelst på pinsedag alene, og evangeliet skulle spre seg til alle jordens ender iløpet av kort tid. Sannsynligvis er det primært dette Jesus refererer til.

Hvis vi oppsummerer vers 24 og 25, så ser vi at vår frelse er helt avhengig av å «høre» Kristus. De religiøse lederne fra Jerusalem hørte kanskje Jesu ord, men likevel var de som døve i deres vantro.

Jesus advarer Jødene om at det Messianske riket kommer, og er nå.
Enormt mange døde syndere kom til å «høre Guds Sønns røst» og få evig liv.

I vers 24-25 har Jesus snakker om troens hørsel som gir «åndelig oppstandelse». Videre i vers 28-29 skal han ta for seg «fysisk oppstandelse» og dommedag.
De religiøse lederne visste godt at det kun er Gud som kan reise opp de døde og dømme verden.

Hvis Jesus kan dømme verden og gi oppstandelses-liv, så må han være Gud.
Nå kommer vi til v.26-27 der Jesus forklarer hvordan han har disse egenskapene.

«KILDEN TIL EVIG ÅNDELIG LIV»

La oss lese vers 26-27.

«For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen» (5:26-27).

Her kommer Jesus inn på grunnen til at han kan gi liv. Han sier:
«For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.»

Jesus påpeker at Gud ikke mottar liv fra en utvendig kilde, men at Han er selv- eksistent, som betyr at Han eksisterer i seg selv som kilden til alt liv.

Videre sier han at Faderen i all evighet har «gitt Sønnen» at det samme skulle være sant om Ham. Dette er utrolig sterk påstand om guddommelighet.

Det at Jesus har liv i seg selv gjør at han kan gjør levende hvem han vil. Det gjør at Han kan reise opp de døde, både åndelig, her og nå, og fysisk på dommedag.

Det Jesus sier i v26 er på mange måter et mysterium for oss.
Jesus beskriver en evig union mellom Faderen og Sønnen som verken har begynnelse eller ende. Her er det dybder av rikdom og sannhet som er vanskelig å fullt ut forstå.

Men hovedpoenget blir likevel tydelig for oss: nemlig at Jesus er Gud.

«For sik Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.»

Både Faderen og Sønnen har det samme gudommelige livet; og begge har det i seg selv; Begge har det i samme grad; den ene akkurat som den andre.

Det at Faderen har «gitt» Sønnen å ha liv i seg selv betyr ikke at det var en tid da Sønnen ikke eksisterte, eller at det fantes en tid da han ikke hadde «liv».

Det betyr heller at Faderen fra evighet av har gitt Sønnen å være livets kilde; livets Eier, livets Opprettholder, og livets suverene Giver.

Dette verset understreker hvordan Jesus er ett med Faderen på alle områder.
Det viser oss hvordan Jesus har «liv i seg selv» slik som Faderen har «liv i seg selv». Jesus er sann Gud av sann Gud. Derfor kan han gi «evig liv» til hvem han vil.

«MENNESKESØNNENS DOM»

Som han sier i v.26 og 27: «For Slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.»

Jesus har autoritet og myndighet til å fordømme og til å tilgi.

Akkurat som faderen har «gitt Sønnen» å ha liv i seg selv, har han også «gitt ham» myndighet til å holde dom. Jesus sier at, «Han (dvs. Gud) har gitt ham (dvs. Sønnen) myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.»

Dette er eksklusivt gudommelige rettigheter. Ved å si at Han har «myndighet til å holde dom» så understreker Jesus at Han er Gudommelig.

Videre legger vi merke til den betydningsfulle tittelen «Menneskesønnen».

Tittelen «Menneskesønnen» er en referanse til Jesu Messianske tjeneste med bakgrunn fra profeten Daniel. Mange forbinder tittelen «Menneskesønn» eksklusivt med det å være menneske.

Men tilfellet er at når Jesus bruker tittelen «Menneskesønnen» om seg selv, så sier han med andre ord at han er Gud. Tittelen er nemlig fra Daniel 7 der man veldig tydelig ser at Menneskesønnen er en gudommelig skikkelse. Dette visste jødene.

Slå opp med meg i Matteus 26:63-65.

Når Jesus tok tittelen «Menneskesønnen», så var det derfor enda en kraftig påstand om at Han var Gud. Dette var en påstand som Jødene umulig kunne ta feil av.
Vi kan nesten se for oss sjokk-reaksjonen til de religiøse lederne fra Jerusalem.

Dette bør også påvirke våre tanker om Jesus. Ofte tenker vi på Jesus som en «katolsk Jesus», en med blondt hår, blå øyne og et uskyldig lam på skuldrene.

Men når profeten Daniel så synet av Jesus som Menneskesønnen, så ble han slått med frykt i både kropp og sjel. Vi også må tenke på Jesus med inderlig ærefrykt.

For Jesus er ikke bare vår Frelser og kjærlige beste-venn;
Men han er også den gudommelige Menneskesønnen som skal tilbes i hellig ærefrykt.

Han er den som for evig tid har mottatt universets trone fra Gud Faderen.
Han er den som har blitt «gitt» myndighet til å holde dom.
Han er den som skal komme igjen med himlenes skyer for å dømme levende og døde.

Jesus konkluderer denne passasjen i v.30 med å si: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.»

Dette sier oss to ting om Jesu kommende dom.

For det første,
Så leser vi at dommen er sann og rettferdig: «Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig» erklærer Jesus.

De som tenker at de fint kan stå på egne ben under denne dommen vil sannelig ikke overleve. Jesus vil ikke senke Guds standard om perfekt rettferdighet – han vil ikke strekke sannheten så mye som en centimeter. «Min dom er rettferdig» sier Jesus.

Den himmelske dommeren vil gjøre det som er rett. Han vil dømme i rettferdighet. Ingen som har brutt Guds lov, om det så bare er én gang, vil frikjennes fremfor hans rettferdige domstol.

For det andre, når Jesus dømmer så er målet å herliggjøre Gud, ved å gjøre hans vilje. Som Jesus sier, «jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.»

Gråt og trygling vil ikke hjelpe noen fremfor Kristi domstol. For når vi skal stå fremfor Herren Jesus, så vil ikke hans motiv være å gjøre menneskers vilje, men heller å gjøre Guds vilje, og å gi Ham ære.

Hvis det er noen av oss som blir stående i vår synd på den dagen, så vil Jesus herliggjøre Gud i å dømme oss til evig fortapelse.

Men, hvis vi har blitt renset ved hans blod, så vil Kristus som vår dommer herliggjøre Gud ved å åpent fremfor alle erklære vår rettferdiggjørelse.

Dette er en betryggende tanke for dem av oss som har satt vår lit til Jesus:
For våre synder har allerede blitt straffet og fullkomment gjort opp for på korset.

Jesu dom er alltid etter Guds vilje. Han dømmer «rettferdig» selv når vi går fri – for Jesus har personlig tatt straffen for våre synder. Som han sier,
«Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.»

«UNIVERSAL OPPSTANDELSE»

La oss se tilbake på versene før som mer utfyllende beskriver hva som skal finne sted når Menneskesønnen kommer for å holde dom.

Vi leser i v28-29: «Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.»

Dette er en sterk advarsel til de religiøse lederne som levde som fiender av Gud. «Alle» skal reises opp fra gravene, sier Jesus, og «de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.» Implisitt sier han at dette er deres skjebne dersom de ikke vender om.

Oppstandelse til evig dom er «verre» enn alt det vi kan forestille oss.

Det er en referanse til det Jesus beskriver som å;
«Kastes i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner» (Matt 13:42).
Dette er «den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans» (Matt 25:41), et sted der «marken aldri dør, og ilden aldri slukner» (Mark 9:48).

Døden i kroppen er slett ikke enden, det er bare begynnelsen på vår evige tilværelse.

Som Jesus sa: «..De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.»

Her deler Jesus hele menenskerasen inn i to grupper.
1) De som har gjort det gode, og 2) De som har gjort det onde.

Vi vet ut ifra Skriften at frelse på ingen måte er avhengig av våre egne gjerninger. Jesus har allerede sagt i v24 at «evig liv» kun mottas ved troen på Ham.

Likevel snakkes det her om hvordan «gode» og «onde» gjerninger skal vektlegges i dommen. Jesus sier at det er «de som har gjort det gode» som skal oppstå til livet, og at det er «de som har gjort det onde» som skal stå opp til dom.

Det er åpenbart at «de som har gjort det onde» skal dømmes for det de har gjort. Men for den troende, så handler heller dette om hvordan en tro uten gjerninger død. Det handler om hvordan det Kristne livet vil karakteriseres av «det gode».

For selv om vi ikke er frelst av gjerninger, så vil Den Hellige Ånd gjøre oss i stand til å leve det Kristne livet. Det er Kristus i oss som gjør at våre liv karakteriseres av «det gode». Gjerningene våre viser at vi faktisk er frelst, og ikke motsatt.

I dommen skal hver eneste ting vi har gjort av «det gode»; både i tanke, ord og gjerning, åpent fremleegges for alle.

Tenk så fantastisk at Kristus ikke vil glemme noen av de gode gjerningene våre, Han vil ikke glemme så mye som den minste tjeneste utført i tro! Da skal vår trofasthet løftes fram, og vi skal lønnes for hvordan vi levde livene våre som Kristi tjenere.

Hvis vi ser tilbake på vers 28, så sier Jesus, «Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst.»

Legg merke til hvordan absolutt «alle» som er i gravene skal komme fram, ikke bare noen. Ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst, så skal absolutt «alle» som er i gravene «høre hans røst». Det innebærer både de rettferdige og de urettferdige.

Noen mener at det først i endetiden vil være en oppstandelse av de rettferdige.
Da tenker man at dommen og de urettferdiges oppstandelse først vil skje over 1000 år senere.

Dette er et syn som blant annet John Macathur har. Jeg er uenig med denne tolkningen. Vi som forkynner i Bibelkirken er også litt delt på dette punktet.

Men jeg nevner det fordi dette er et av de skriftstedene som for meg taler tydelig om én oppstandelse som omfatter både de retferdige og urettferdige.

Min tolkning er at absolutt alle troende vil få nye kropper og evig liv på den samme dagen som absolutt alle ikke-troende skal dømmes til evig fortapelse. Dette vil skje når Jesus kommer tilbake i herlighet for å dømme verden.

*illustrere å våkne av en Røst*
Brått skal alle som noensinne har levd vekkes til live og stå fram. For Herren selv skal med et «rop», med en overengels «røst» og med Guds basun stige ned fra himmelen. «Da skal alle de som er i gravene høre hans røst,» sier Jesus.

I Matteus 25 snakker Jesus om den samme hendelsen som Jesus refererer til.

Når alle de som er i gravene har kommet fram fra de døde, så skal «Han (dvs. Jesus) skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene. Da skal Menneskesønnen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. Men til dem på venstre side skal han si: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans» (Matt 25:32-34, 41).

Sauene skal stå opp til evig herlighet og salighet, og dette beskriver Jesus som å «stå opp til livet». Mens geitene skal stå opp til evig fortapelse og ruin. Dette beskrives som å «stå opp til dom».

Oppstandelses-dagen og dommen, slik jeg ser det lært av Jesus, skal være en enkelt hendelse og ikke flere. Det vil si: én gjenkomst, én oppstandelse, og én dom.
Jesus vil komme tilbake for å reise de døde, dømme verden, og gjøre alle ting nye.

Men uansett hva ditt endetids-syn er; Hvis du har trodd på Herren Jesus til evig liv, så har du «gått over fra døden til livet», og du kan prise Gud!

Du har det «evig livet» i eie her og nå. Oppstandelses-livet har allerede begynt i deg. Ja, du kan til og med se frem til dommedag med glødende og gledesfylt forventning! Det vil innebære at rettferdigheten skal utøves og hele skaperverket skal juble!

Mange Kristne i dag ser på dommedag som noe skummelt og som noe de gruer seg til. Men dom er kun dårlige nyheter for dem som ikke tror.

For oss derimot, så er det gode nyheter! Jesu gjenkomst er vårt salige håp!
For oss innebærer det at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet; reise oss opp til livet; dømme verden; og gjøre alle ting nye.

Som åpenbaringen avslutter med;
«Amen, ja kom, Herre Jesus!» ..kom!» (Åpb 22:20).

La oss be.

Comments

Your email address will not be published. Required fields are marked *