John 2:23-3:10

Velkommen, og gledelig Herrens dag!

Til nå har vi gått igjennom de to første kapitlene i Johannes evangeliet, og i dag skal vi begynne på kapt. 3.

I slutten av kapittel 2 ser vi at Jesus var i Jerusalem og at mange trodde på hans navn da de så miraklene han gjorde.

Men Jesus visste hva som var i hjertene deres,
og det er her vi tar opp tråden i dag.

La oss be.

George Whitefield (Biografi: forkynte for 10mill: brukt mektig i The Great Awakening)
Oxford Holy Club (John og Charles Wesley)
Religiøse, men ingen av dem var frelst
Ingen av dem var født på ny!
Wesley brødre på misjons-marken
Whitefield ble leder for the Holy Cub
De er enda ikke gjenfødt: De kjenner enda ikke Herren
Holt på å streve seg i hjel med sin selv-rettferdighet
Leste «The life of God in the soul of man»: Født på ny (Whitefield)
Wesley sendte brev: Ingen resultater: Fortsatt fortapte
Tilbake til England som var satt i brann av Whitefield
Wesley brødrene også gjenfødt.

På den siste dagen,
så vil det bi åpenbart til vår store overraskelse,
at flere av de vi anså som de «beste» av kristne,
de vi anså som de «mest dyktige» av Guds barn,
ikke var mer enn det vi kan kalle for «veltrente hunder»
På den dagen skal de ønsker at de aldri hadde vert født

La oss gi akt teksten vi nå skal til å gå gjennom.
La oss ransake oss selv for å se om vi er i troen.
LESE VERSENE**********************************

*Nødvendigheten av gjenfødelse*

1) EN TRO BASERT PÅ «TEGN» ER KORTVARIG OG UTILSTREKKELIG

Det siste vi leste i kapt. 2 var at mange «kom til tro på Hans navn da de så tegnene Han gjorde.»

Mange av disse jødene ble forbløffet og imponert over miraklene Jesus gjorde under påskefesten, og de trodde på hans navn, står det.

Disse menneskene flokket seg rundt ham og ville gjerne følge ham da de så tegnene han gjorde. Men Jesus viste dem ingen fortrolighet.
Han kjente dem alle; Han visste hva som var i deres hjerter fra begynnelsen.

Slik som det står i Jeremia (17:10):
«Jeg, Herren, er den som ransaker hjerter og prøver nyrer.»

Jesu gudommelige øyne så rett igjennom dem.
Han visste hva som bodde i hvert av disse menneskene.
Han så at deres «form for tro» var kortvarig og utilstrekkelig.

Dette ser vi bekreftet i kapittel 6.
Når Jesus begynner å tale sannheten om seg selv,
Så sier disse at det blir for «hard tale» og at de ikke orker å høre den.
Deretter trekker de seg bort og slutter å følge ham.

Det er ingenting nytt under solen.

Hvor mange kjenner vi vel ikke som påroper seg å tro på Jesus, men som ikke kan tåler å høre på hans ord?
Sannheten blir for «hard tale» for dem: akkurat som med disse i kapt.6.

Jesus visste fra begynnelsen hvem av dem som ikke trodde, står det i skriften.
Han så tvers igjennom dem alle: Han visste hva som bodde i dem alle.
Og han ser tvers gjennom deg også: Han vet hva som bor i det skjulte av våre hjerter.

EN TRO PÅ AT JESUS ER «EN GOD MORALSK LÆRER» ER UTILSTREKKELIG

Blant disse menneskene som så tegnene Jesus gjorde var Nikodemus.
«Det var en mann blant fariseerne som het Nikodemus» står det i 3:1.
«Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer.»

Vi vet at Nikodemus sannsynligvis ble frelst på et senere tidspunkt.
For i kapt. 7 så ser vi at han responderer til Kristus,
og i kapt.19 ser vi at han tar Jesus sin side ved korsfestelsen og begravelsen.

Men ut ifra konteksten, og ut ifra Jesu respons til det han sier i de kommende versene, så er han sannsynligvis ikke frelst enda.

Nikodemus representerer på dette tidspunktet dem som har en form for tro på Jesus;
Tegnene han gjorde fungerte som en samtalestarter. Det ga en viss respekt.
Men foreløpig var det ikke grunn nok til å tro på Jesus som Messias.

I vers 2 ser vi at Nikodemus oppsøker Jesus om natten,

Vi leser,
«Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»

Han kom under nattens skalkeskjul for å møte Jesus.
Som vi leste i vers 1 så vet vi at Nikodemus var fariseer og en av jødenes rådsherrer.

Fariseerne og rådsherrene delte ikke den samme respekten for Jesus.
Uten å vite det sikkert så kan vi anta at Nikodemus oppsøker Jesus om natten i frykt for ydmykelse: Spesielt fra sine kolleger.

Han begynner med å si, «Rabbi,» som tilskriver Jesus respekt som en lærer.

«Vi vet at du er en lærer kommet fra Gud,» fortsetter han.
Nikodemus visste at slike mirakler som Jesus gjorde bare kan gjøres ved Guds finger.
Derfor nøler han ikke med å vise Jesus respekt som en lærer fra Gud.

«Vi vet at du er en lærer» sier Nikodemus: Men det stopper der.
Han sier ikke: «Vi vet at du er Guds Sønn, Frelseren, Den ventede Messias.»
Nei, han sier at Jesus er en lærer, punktum.

Dette minner oss kanskje om mange av våre bekjente, venner og familiemedlemmer som komplimenterer Jesus som en «god moralsk lærer» så lenge han kun forblir en lærer.
Dette er svært annerledes fra det som Skriften roser og løfter frem som ekte tro,
Nemlig dem som kaster seg fremfor Jesu føtter og sier:
«Gud, vær meg synder nådig!»

Nikodemus kom kanskje til Jesus med en godvilje:
Men han kom til Jesus, i beste fall som en likeverdig Rabbi,
Og ikke som en troende på sin Frelser; eller som en tilbeder fremfor sin Gud.

Selv om det Nikodemus sier kan høres smigrende ut,
så er det nesten som om Jesus avbryter ham.

Jesus har ikke behov for smigrende ros.
Han ser rett igjennom det: Jesus ser på hjertet.
Derfor går han rett til kjernen og konfronterer roten av problemet.

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

Legg merke til hva Jesus faktisk gjør her..!
Nikodemus var jo anerkjent! Han kunne jo gi tilgang i Jerusalem og love støtte!
Men istedenfor å ta imot ros – så konfronterer Jesus direkte med at han ikke vet hva han snakker om.

Jesus har ikke behov for noe ros fra mennesket.
I en setning så feier han bort alt det Nikodemus stod for,
og befaler at han må bli gjenskapt av Guds kraft.

NY FØDSEL ER NØDVENDIG FOR Å «KOMME INN» I GUDS RIKE

Dette er en av Bibelens STORE uttalelser: En av Bibelens mest ærverdige doktriner.

Når Jesus sier: «Dere må bli født på ny!» så mener han ikke at vi må fikse det «gamle mennesket,» eller at vi må «ta oss sammen» og bli religiøse.

Det Jesus snakker om er en total-forandring av ens hjerte, ens vilje og ens karakter,
(snakk sakte…….!)

Det er en oppstandelse,
Det er en ny-skapelse,
Det er å gå over fra døden til livet,
Det er å plante et nytt liv i våre døde hjerter – Et nytt liv ovenfra! Et nytt liv i Kristus.

«Sannelig, sannelig,» sier Jesus: «Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

Nikodemus hevder at han kan «se» noe av hvem Jesus er gjennom tegnene han gjorde: Men Jesus insisterer på at ingen kan «se» Guds frelsende regjering i det hele tatt – ved mindre man fødes på ny.

Nikodemus trodde han kunne «se» hvem Jesus var.
Han kunne ikke «se» at Jesus var Messias, fordi han var åndelig død og åndelig blind.
«Den som ikke blir født på ny,» sier Jesus, «kan ikke se Guds rike.»

ET NYTT HJERTE OG EN NY ÅND ER NØDVENDIG FOR Å «KOMME INN» I GUDS RIKE

Den vanlige jødiske tolkningen på denne tiden var at alle jøder ville få komme inn i Guds rike; Bortsett fra dem som var skyldige i bevisst frafall eller uvanlig ondskap.

Det Jesus sier til Nikodemus var utrolig radikalt!
Han var jo høyt ansett og respektert.
Han var jo et pliktoppfyllende medlem av Rådet.
Han var lærer for Israel og en del av eliten.

Men her sier Jesus til Nikodemus:
Du kan ikke komme inn i Guds rike – ved mindre du blir født på ny!

Med andre ord så sier Jesus: Bøy øret til og hør etter,

Selv for en mann som deg, Nikodemus, så må det en radikal transformasjon til.
Du må bli født på ny for at du i det hele tatt skal kunne «se» Guds rike.
En transformasjon så radikalt at det kan sammenliknes med fysisk fødsel.

På dette tidspunktet klarer han ikke å tro at en slik radikal fødsel var et krav for å få inngang til Guds rike: han var overrasket over at Jesus i det hele tatt kunne si noe sikt.

Han sier,
«Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»

Vi forstår at Nikodemus ikke mener dette på alvor.
Han lurer ikke oppriktig på om han kan krype tilbake i mors liv for å bli født på ny.

Mest sannsynlig så han overdriver det Jesus sa:

Kanskje det var i frustrasjon.
Kanskje det var på grunn av tvil.
Kanskje han var sarkastisk.

Jesus svarer han med stor tyngde:
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.»

Men hva mener Jesus med å bli «født av vann og ånd»?
Hvorfor legger Jesus til «vann»?
Kan vann være en referanse til dåpen?
Kan det være en referanse til fostervann?

Det kunne vert mulig. Men begge disse byr på en rekke problemer.
For eksempel: Hvordan kunne tyven på korset bli frelst hvis vanndåp er helt nødvendig for frelse? Og hvordan kunne Døperen Johannes bli frelst i mors liv, hvis fødsel av fostervann er helt nødvendig for frelse?

Det har vert ulike tolkninger på hva «vann og Ånd» betyr gjennom kirkehistorien.
Personlig lener jeg meg mot en tredje tolkning – Jeg tenker at svaret må ligge i GT.

Jesus sier: «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.»
Nøkkelen til å forstå meningen med «vann og Ånd» mener jeg ligger i vers 10.
Der sier Jesus til Nikodemus: «Er du lærer for Israel og forstår ikke dette?»

Jesus sin kritikk av Nikodemus sin manglende forståelse er begrunnet med at han er «lærer for Israel.» Jesus mener at han som lærer burde kjent til dette fra GT.

Derfor bør vi se etter betydningen av «vann og ånd» i Det Gamle Testamentet.
Egentlig så sier Jesus akkurat det samme som han sa i vers 3.

Han sier fortsatt: Du må bli født på ny!
Forskjellen er at han bruker en formulering fra GT som Nikodemus burde kjenne til.

Sannsynligvis er referansen til Esekiel 36, der vann og ånd brukes sammen for å beskrive Guds liv-givende gjenfødelse for det eskatologiske Israel.

Slå det opp sammen med meg – Esekiel 36:25-27:

Esekiel snakker her om Guds liv-givende gjenfødelse.
Han bruker bilde av vann og Ånd sammen for å beskrive den.
Han snakker om renselse fra syndens urenhet som ved vann.
Som renselse ved vann, så skal vi bli helt rene.
Han snakker om at Gud gir oss et nytt hjerte, og en ny Ånd inni oss.
Han snakker om at resultatet fra dette er et nytt liv og en ny vilje for Gud.

Dette er eksakt det Jesus mener når han sier: Dere må «bli født på ny.»
«Sannelig, sannelig,» sier Jesus: «Den som ikke blir født av vann og av Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.»

GJENFØDELSEN ER GUDS VERK: TIL GUD ALENE VÆRE ÆREN

«Jeg stenker rent vann på dere,»
«Jeg renser dere for all urenhet,»
«Jeg gir dere et nytt hjerte,»
«Jeg gir min Ånd i dere.»

Legg merke til hvordan Gud utrykker seg om gjenfødelsen.
Bare på disse tre versene vi leste, så sier han «Jeg skal» hele 5 ganger.

Det blir overveldende klart for oss at dette er Guds verk alene.
Det er Han som er den aktive handleren mens vi er passive mottakere.

En lærer for Israel burde være godt kjent med en tekst som denne.
Han burde være godt kjent med bruk av «vann og Ånd» for å beskrive dette i GT.

Men inntil Gud gjenføder oss, det vil si, bringer oss til åndelig liv:
Så er vi både blinde, døve og stumme i åndelig forstand.

Vi fødes av kjøtt, og vi vandrer etter kjøttet, helt inntil Gud bryter inn.

Det å være «kjøtt» er ofte et synonym for å være i vår «syndige natur.»
Paulus beskriver det samme som å være åndelig «død» i Efeserne 2:1.

Vi skjønner at «døde» mennesker verken kan tro eller handle på noen som helst måte for å frelse seg selv.

«Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til,» sier Paulus. «Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis» (1 Kor. 2:14).

Det er Ånden alene som gjør levende, sier Jesus: Kjøttet gagner ikke noe.
Vi tar imot Jesus, og tror på Hans navn, fordi vi er blitt forvandlet! Født på ny!
Vi ikke lenger er «kjøtt» men «Ånd» i det øyeblikket vi slår armene våre om Kristus.

Æren for dette kan vi aldri gi til oss selv.
Det er ikke tilfeldig at Herren Jesus kaller det for en «fødsel.»

Vi vet jo at vi alle var passive i det vi ble født fysisk inn i denne verden.
Derfor kan vi aldri selv ta æren for det.

Like lite som du bidro til at du selv ble født, like lite bidro du i din åndelige fødsel.
Det miraklet som skjedde da du ble født ovenfra – det er fullt og helt et verk av DHÅ.

Til Gud alene være æren.

*Kontraster mellom kjøtt og Ånd*

KJØTTET ER MAKTESLØST – ÅNDEN ER ALLLMEKTIG

Nikodemus var forbløffet over ideen av å bli gjenfødt.
Han forstod ikke hvordan det kunne skje. Eller hva det ville si.

Jesus forklarer videre at det bare er Ånden, som med allmektig kraft, kan skape ny fødsel: v6, «Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd» sa Jesus.

For å låne en analogi fra Charles Spurgeon vil jeg prøve å forklare..

Hvis jeg i den ene siden av dette rommet.. et deilig måltid tilberedt av Joel
Hvis jeg I den andre siden av dette rommet.. en trau med grisefor og matavfall
Hvis jeg sipper løs en gris.. Hver gang vil den gå til…
Hvorfor? Fordi det er en gris. Det er det griser gjør. Det ligger I hans natur.
Men, se for deg at denne grisen overnaturlig ble forandret til et menneske..
Han ville ikke fortsatt å spise grisefor lenger, han kunne ikke klart det uten å spy!
Han kunne ikke gått tilbake til griseforet uten å føle skam og kvalme.
Han vil selvfølgelig heller spise av den deilige maten som Joel har tilberedt.

Hvorfor? Fordi han nå er blitt et menneske.
Han har fått en ny natur – med en ny appetitt – og med nye ønsker.
Han er ikke lenger en gris. Men han er en ny skapning.

Som Jesus sa:
Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.

Hvis du virkelig er blitt omvendt til Kristus og du nå er på vei til Himmelen, så har jeg ved denne analogien nettopp beskrevet din gjenfødelse.

Jesus understreker for Nikodemus at det bare finnes to typer mennesker:

Den som er født av Ånden og er på vei til Himmelen,
Og den som er født av kjøttet, og er på vei til evig fortapelse.

Enten er du en slave av synden, eller så er du en slave av rettferdigheten.
Enten så er du i Adam, eller så er du i Kristus.
Enten er du av kjøttet, eller så er du av Ånden.
For å bruke analogien, enten er du en gris, eller så er du forvandlet til et menneske.

Hvem av disse er du? Kan du si med Paulus, at du er en ny skapning i Kristus?
Er det gamle er forbi og alt blitt nytt?

For å få del i Jødedommens privilegier, så trengte Nikodemus bare å bli født som Abrahams ætt etter kjødet. Men for å få del Guds rike, og alle privilegiene som hører med, så må han fødes av Ånden, erklærer Herren.

«Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny,» sier Jesus i v.7.

*Åndens suverenitet og virke*

I lys av vers 4, 7 og 8 ser vi at Nikodemus var rådvill og forbløffet over de tingene Jesus hadde sagt.

For å hjelpe han å forstå gir han en vakker illustrasjon i v8.
Vi kan se for oss samtalen.

Kanskje de hørte vinden suse gjennom gatene når de sto og snakket sammen. Kanskje vinden rørte ved bladene som hang over vinduene når den blåste inn over dem.

Jesus illustrerer i vers 8:
«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Med andre ord så sier Han;
Det å bli født av Ånden, Nikodemus, det er som din opplevelse med vinden.
Du kan ikke se den, befale den, eller styre den. Vinden blåser akkurat dit den vil.
Likevel kan «høre» den suse: Du kan observere vindens effekter – der den blåser.
Slik er den med hver den som er født av Ånden, sier Jesus.

Vindens virke kan på mange måter være mystisk og uforklarlig.
Jesus bruker dette bildet for å forklare Nikodemus hvordan Åndens virke er.

Med vinden så vet vi ikke alltid hvor den kommer fra eller hvor den går hen.
Vi kan ikke håndtere den med hendene, og vi kan ikke se den med øynene.

Men når vi hører at vinden uler i vinduene om kvelden, og når vi på dagen ser at skyene drives bort, så nøler vi ikke med å si: «Se! Der er vinden.»

Dersom det var kraftig vind her i dag: La oss si det blåste opp til stiv kuling ute:
Hadde det da gitt mening om jeg prøvde å fornekte vinden?

Dere hadde tenkt at jeg var på bærtur. For når det blåser stiv kuling ute,
Da kan vi både kjenne og observere vindens kraftige virke (selv om vinden er usynlig).

Akkurat på samme måten er det med Åndens virke i menneskets nye fødsel.
Som Jesus sier: «Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Jeg ser to sentrale poenger i denne illustrasjonen Jesus gir Nikodemus.

Det ene er Den Hellige Ånds suverenitet. Ånden blåser dit den vil.
Vi kan ikke forutse når den kommer eller hvordan den skal komme.
Den Hellige Ånd er ene og alene den aktive agenten i gjenfødelsen.

Ånden er den suverene aktøren.
Og dette poenget har vi allerede snakket mye om.

Det jeg heller vil spørre dere om er dette:
Hvorfor poengterer Jesus at man kan «høre» vinden suse?
Hva er det han ønsker å kommunisere ved å si nettopp det?

Jeg tror det handler om dette:
Den nye fødsel og det den medfører: Det er ikke noe vi kan skjule.
Der vinden blåser kan du «høre» at den suser, sier Jesus.
Der vinden er – der vil du kunne se effektene dens.

Hos noen er det kanskje som en rolig bris.
Kanskje ser man bare et lite løvblad som blåser langs veien.
Kanskje er det som en liten bris som blåser behagelig i trærne ute.

Mens hos andre vil det kanskje blåse opp til full storm.
Kanskje vinden uler så mye at hustakene er i ferd med å løsne og blåse av.

Uansett om det er en bris eller en storm så vil vinden høres og merkes når den blåser.
På lignende måte vil Åndens frukt alltid være synlig i livene på hver den som er født av Ånden.

Dette er like sant uansett om det blåser opp til en liten bris, eller om det blåser opp til full storm. Hvis Kristus virkelig har blåst inn over sjelen din – så vil det bære frem synlig frukt. Noen tretti fold, noen seksti og noen hundre.

«Du hører den suser,» sier Jesus. Effektene dens kan observeres.
«Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Vi burde spørre oss selv når vi møter denne teksten:

Kan Ånden høres i mine daglige samtaler?
Kan den kjennes og merkes i den daglige framferden min?

Når jeg stiller dette spørsmålet så vil jeg ikke at du skal sammenlikne deg med andre som kaller seg selv for Kristne.

Nei, vi må sammenlikne oss med skriften!
Slå opp med meg i Galaterne (5:19).

«Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»

På jobben. På skolen. På familietreff.
Når de hører deg prate – Når de observerer deg.

Hører de Ånden «suse»?
Kan de «kjenne» at du er født av Ånden, slik Jesus snakker så mye om?
Eller er det kjøttets gjerninger som åpenbare for dem?
Salig er den som kan gi et tilfredsstillende svar på dette spørsmålet.

Den som er født av kjøtt, og forblir kjøtt, skal aldri arve Guds rike.
Den som er født av Ånden, er ånd, og skal for evig arve Guds rike.
Derfor sier Jesus med enorm tyngde: «Dere må bli født på ny!»

Utfordringen vi som kristne står ovenfor i dag er at begrepet «gjenfødelse» er bitt så vanlig at det veldig ofte misbrukes. Mange hevder å være født på ny, uten at det er noe som helst endring i hjertene og livene deres.

Det er kanskje rart å tenke på:
Men sjansen er reell for at det finnes folk i dette rommet, her og nå, som er godt trent i kristen moral og religiøsitet, men som fortsatt er utenfor Kristus.

Det er edruelig å tilbake på George Whitefield, Wesley brødrene, og Oxford Holy Club. Du kan lese Bibelen, du kan studere bøker, du kan arrangere bønnemøter, du kan faste, du kan være i tjeneste, alt dette: likevel uten å være født på ny.

Tenk over det..
Wesley brødrene var på misjons-marken i Georgia, og likevel kjente de ikke Herren. Nikodemus var lærer for Israel, og likevel kunne han ikke engang «se» Guds rike.

Er du som Nikodemus, eller som Whitefield og Wesley brødrene?
Vi må ransake oss selv for å se om vi er i troen!

En frelsende tro som alene ser til Korset: Det er noe som springer ut fra gjenfødelsen.
Og i motsetning til det vi leste om i kapt.2, så er dette en tro hvor det alltid uten unntak medfølger en endring av tanke og holdning.

Dere er kanskje kjent med sangen: «Klippe du som brast for meg» (Rock of ages på Engelsk)? Jeg syntes den gir en fantastisk oppsummering på hvilke tanker og holdninger som medfølger denne troen. Jeg vil lese to strofer:

1) Om jeg alt mitt beste gav                               2) Intet kan jeg bringe deg
fyltes ikke lovens krav                                        til ditt kors jeg klynger meg,
ble min iver aldri matt,                                      fattig i meg selv jeg er,
gråt jeg både dag og natt                                     hjelpeløs til deg jeg ser,
synd og skyld er alltid der,                                   rens meg Jesus i ditt blod
bare du min frelser er.                                         gi meg liv i nådens flod.

Jesus sier at vi må bli født på ny for å kunne innse og erkjenne dette som sangen taler om: Vi trenger ny fødsel for å innse hvor fattige vi er i oss selv.

Først da vil vi se hvor hjelpeløse vi er! Først da vil vi ta tilflukt til vår Herre Jesu Kristi kors og si: Intet kan jeg bringe deg – til ditt kors jeg klynger meg.

Gjenfødelse er en absolutt nødvendighet, ikke bare for å sette sin lit fullt og helt til Kristus og hans fullbrakte frelsesverk, men som Paulus sier, for å bli «skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet» (Efeserne 4:24).

Kanskje du sitter her i dag og er overbevist om at du mangler Kristus?
At du mangler dette nye livet i Ham? Kanskje du tenker som Nikodemus i vers 9: «Hvordan kan dette skje?»

Gud kalte både Nikodemus, George Whitefield og begge Wesley brødrene:

Takket være hans suverene nåde endte alle fire opp med å bli født på ny.
Og dette ble HOVED-budskapet til Whitefield: Dere MÅ bli født på ny!

Og dette er mitt budskap til dere i dag.

For en dag kommer snart.. og på den dagen skal de som ikke er født på ny..
På den dagen skal de som ikke er født på ny, ønske at de aldri hadde blitt født i det hele tatt. La det ikke være slik med deg, å kjære venner, la det ikke være deg.

På dette tidspunktet, i teksten vår, så var sannsynligvis ikke Nikodemus frelst enda.
Han spør i vers 9: «Hvordan kan dette skje?»

Jesus svarte: «Du er lærer for Israel og vet ikke det?»

Jesus fortsetter så i 10 vers med å forklare kjernen i evangeliet.
Og dette skal vi få høre mer av i fortsettelsen av kapt.3.

Men nå tenker du kanskje:
Hvordan kan jeg vite at jeg er frelst?
Hvordan kan jeg vite at jeg er født på ny?

La meg si dette med en gang:

Det er ikke syndfrihet som skiller et Guds barn fra dem med tomme bekjennelser:
Det er sorg over synd. En sorg som leder til omvendelse og frelse (2 Kor 7:10; Ef 4:30). Jeg vil oppfordre oss alle til selvransakelse.

Prøv å tenk tilbake på Esekiel 36:
«Har du fått et nytt hjerte og en ny vilje for Gud?»

Tenk tilbake på analogien med Grisen som ble forvandlet til et menneske:
«Kanskje du blir fristet til å gå tilbake til griseforet.»
«Men om du gjør det, opplever du da kvalme og skam?»

Tenk tilbake på illustrasjonen om vinden og Galaterne 5:
«Gjenfødelse innebærer et liv der Åndens frukt er synlig.»
«Kan man høre og kjenne at vinden blåser i ditt liv?»

Til slutt: Tenk tilbake på sangen «Klippe du som brast for meg.»
«Gjenfødelse innebærer en erkjennelse av å være fattig i seg selv»
«Ser du til Kristus alene for din evige sjels frelse?»
«Klynger du deg til hans kors?»

Kjære søsken:
Hvis det er et nytt liv som dette i deg, uavhengig av hvor svakt det måtte være,
selv om det bare måtte være som et nyfødt spebarn, så er du født av Gud!

Og da er dette herlige løftet ditt:
Han som begynte sin gode gjerning i deg, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag!

La oss be.

Comments

Your email address will not be published. Required fields are marked *