John 1:6-9

Hei og velkommen.

Til nå har vi gått igjennom vers 1-5 i Johannes evangeliet, og i dag skal vi ta for oss vers 6-9 som handler om døperen Johannes og hans historiske vitne som forløperen til Kristus.

Alle evangeliene starter med historien om Døperen Johannes, og det gjelder også Johannes evangeliet. Men prologen velger å vektlegge spesielt ett spesielt aspekt ved Johannes sin tjeneste, nemlig hans «vitne.» Videre ser vi hensikten med hans vitnesbyrd, nemlig at alle kunne komme til «tro» ved ham.

Om 3 uker til skal jeg igjen komme tilbake til Johannes døperen, og da skal vi ta for oss flere aspekter ved hans oppdrag, men akkurat i dag så ønsker jeg å snakke om tre ting. Verdens største behov, viktigheten av vitne, og troen på det sanne lyset.

Jeg skal med Guds hjelp forsøke å utlegge versene og forklare hvordan temaene relaterer til oss.

La oss be.

LES VERS 6-9:
Introduksjon: Verdens store behov.

Evangeliet betyr «gode nyheter» – og kristne har nyheter og godt budskap å bringe verden: nemlig Guds handlinger i historien for å frelse fortapte syndere. Noe utrolig skjedde ved Jesu Kristi komme, og det er disse gode nyhetene vi som kristne ønsker å bringe til en døende verden, det er disse gode nyhetene som vinner sjeler for Kristus.

Likevel finnes statistikk som hevder at 95% av alle bekjennende Kristne aldri har vunnet en sjel for Kristus, at 80% av alle bekjennende Kristne ikke vitner regelmessig, at under 2% er involvert i noe form for evangeliserings arbeid, og at 71% ikke gir noe som helst for å støtte Misjonsbefalingen.

Et godt eksempel på det motsatte er D.L. Moody. Han lovet seg selv å vitne for minst en person per dag resten av livet. *Fortelle historien: mer vondt enn ti menn gjør godt. 3 månd. Senere kom han for å snakke om sin sjel.* à Her får vi et innblikk i viktigheten av vårt vitne.

Hensikten med Johannes evangeliet, og det samme med hele Nye Testamentet, er å proklamere disse gode nyhetene og fortelle hvordan syndere kan bli frelst ved troen på dem.

Når vi leser hvordan Johannes fremstiller Jesu liv og gjerning, så blir det tydelig for oss hva han tenker at er verdens største behov. Men om vi hadde gjort en spørreundersøkelse for Oslo og Akershus om hva folk tenker er verdens største behov, så hadde svarene vert mange.

Noen ville sagt at vi må gjøre ende på sult i verden. Andre ville svart at vi trenger å sørge for at alle får tilbud om utdanning, at vi må få ende på all krig, at vi må fikse miljøet og stoppe for forurensning.

Mange ville sagt som The Beatles: «alt du trenger er kjærlighet», mens andre kanskje vil se på selv-tillit som løsningen på alt. Flere av disse problemene er virkelige problemer som kristne bør bry seg om, men spørsmålet blir om de er vårt «største» problem?

Bibelen erklærer at det virkelige problemet er synd. Synd har separert oss fra vår Gud og Skaper og synd har plassert oss under Guds rettferdige dødsdom. Hvis dette er våre virkelige problemer, så er vårt største behov Jesus Kristus og Ham korsfestet.

Ifølge Johannes så ligger «Hele verden ligger i det onde,» og verdens største behov er å tro på Herren Jesus Kristus. Dette evangeliet skrev han nettopp for å bevise for oss at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at vi ved tro skal ha liv i Hans navn (Joh. 20:31).
Og hvis vårt største behov er å tro på Kristus så er det en enorm velsignelse at Gud har sendt oss vitner for Ham. Dette er poenget med Johannes 1:6-7.

Vi leser, «Det var et menneske sendt av Gud, hans navn var Johannes. Han kom for å avlegge vitnesbyrd, for å vitne om Lyset, for at alle kunne komme til tro ved ham.»

Her møter vi det store tematiske ordet «vitne.» Dette ordet er brukt 29 ganger i Johannes evangeliet alene, og dette med «vitne» og «vitner» er enormt viktig for Johannes.

Og i dag så skal fokuset vårt være på Døperen Johannes og hans vitne.
Navnet Johannes betyr «Guds gave.»

Døperen Johannes og vitnesbyrdet han ga om Kristus var Guds gave til Israel.
Som det står i vers 7: «Han kom for å avlegge vitnesbyrd, for å vitne om Lyset, for at alle kunne komme til tro ved ham

De andre tre evangeliene gir en mer detaljert beskrivelse av Døperens oppdrag og tjeneste, for eksempel hvordan han kalte Israel til omvendelses-dåp og hvordan han skulle forberede veien for Messias.

Men tyngden i Johannes evangeliet er på Døperens rolle som et vitne for Jesus, og vi vet at mange av Johannes sine disipler gikk over til å bli Jesu disipler gjennom hans vitne.

Alle vitnene i Johannes evangeliet er presentert for oss slik at vi skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn. Men det er også et annet vitne som er essensielt for evangeliets fremgang i dag: Og det er vårt vitne for verden.

Jesus beskrev Døperen Johannes som en brennende og lysende lampe og han beskriver oss som «verdens lys.»

Den oppgaven om å vitne som Jesus ga de første disiplene faller nå på oss. Jesus ba til Faderen, «Slik som Du har utsendt Meg til verden, har Jeg også utsendt dem til verden» (17:18).

Vi som kristne er essensielle vitner for Kristus i dag enten vi liker det eller ikke.

Og det innebærer mer enn å hjelpe gamle damer med matvarene og å bake boller for naboen. Å vitne betyr å gi rapport om noe, det betyr å bekrefte noe du har sett, hørt eller opplevd, enten personlig eller gjennom åpenbaring.

Å vitne er å gi rapport om det vi vet å være sant: nemlig at Jesus Kristus er Det sanne Lyset; at Han er den lovede Messias; at Han er Guds Lam som bærer verdens synd; Brudgommen; Den Allmektige Frelseren som alle sjeler bør søke etter.

Hensikten med Johannes sitt vitne var at alle kunne komme til tro.
Her blir «tro» introdusert for første gang i Johannes evangeliet, for Lysets ankomst bringer ikke automatisk med seg godkjennelse og tro. Som vi så på sist søndag, så er tilfellet faktisk det motsatte.
Både bevisst og ubevisst så skjermer verden seg fra Lyset, og allerede her i vers 7 blir det tydelig at lysets komme inn i verden krever et valg: Folk må være villige til å forlate mørket som har holdt dem bundet og fengslet og de må «komme til lyset» hvis de vil leve.

Johannes var ikke bare et vitne for lyset, men han var en som rekrutterte for Lyset.

Og før jeg går videre, så vil jeg bare understreke en ting: Ingen av oss er Døperen Johannes. Vi er ikke profeten som ble kalt til å gjøre Herrens vei rett og være den første til å identifisere Jesus som verdens Frelser.

Men, vi som kristne er kalt til å gi et vitne som likner det av Døperen Johannes, for vi skal også peke til Jesus og kalle mennesker til å rydde vei for Ham inn i deres hjerter.
Vi skal nemlig ikke bare «informere» om Lyset, men vi skal også «rekruttere» for Lyset.

Legg merke til hva teksten sier: for at alle kunne komme til tro «ved ham.» Dette er en av de tekstene som virkelig demonstrerer hvor viktig vårt vitne er: den sier noe om implikasjonene av vår tjeneste.

Kanskje det største hinderet for kristne i dag er den falske oppfatningen av at vårt vitne ikke betyr noe særlig, siden vi ikke er særlig gode på det. Det er en løgn.

Sannheten er at ditt vitne, selv hvor lite tilstrekkelig du selv føler at det måtte være, er et middel og instrument som Den Hellige Ånd bruker til å produsere tro i menneskers hjerter.

Skriften er tydelig på at Gud utvelger det som en svakt og det som står lavt i verden for å gjøre det som er mektig til skamme, og for å gjøre det som «er noe» til ingenting. Gud arbeider gjennom svake og skrøpelige kar: for Guds kraft fullendes gjennom vår svakhet, og i det blir Han æret!

Heldigvis er ikke virkekraften av vårt vitne basert på vår kraft og på vår talekunst. Heldigvis er det Guds kraft som virker sammen med Guds budskap. Som Paulus sier så kommer «troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (Rom10:17).

Selv om ingen av oss er Døperen Johannes, og selv om ingen av oss har virkekraft i oss selv, så er bibelen tydelig på at alle troende står i sendetjeneste på Kristi vegne; alle troende står i forlikelsens tjeneste og er ambassadører for Det sanne Lyset.

Et annet poeng fra dette verset er at «alle» ikke betyr alle i hele verden. Når det står «for at alle kunne komme til tro ved Ham,» så betyr det alle de som var innen Johannes’ rekkevidde, og alle dem som Gud plasserte rundt ham i Israel.

Vitnet som Døperen Johannes ga var Guds gave til Israel, han ga vitnesbyrd om Kristus, og på den måten var han en brennende og lysende lampe for alle jødene der.
Og på lignende måte har Gud plassert deg i en kontekst hvor du har spesielle mennesker rundt deg.

Du er ikke plassert der av tilfeldighet, men du er plassert der av Gud, og ditt vitne er Guds gave til dem rundt deg. Noen tenker at disse situasjonene er helt tilfeldige, men den kristne tro gir ikke rom for tilfeldigheter.

Den kristne tro bekjenner en Suveren Gud som styrer hele historien i tråd med sin evige frelsesplan og som utfører alle ting etter sin egen plan og vilje (Ef. 1:10-11).
Gud styrer alle disse tingene etter sin bestemte hensikt. Dette inkluderer ditt vitne og menneskene som får høre det. Det finnes ingen tilfeldigheter.

Døperen Johannes drev med det vi kan kalle gate-evangelisering. Jeg vil absolutt si at det er viktig å nå fremmede med evangeliet, og at dette er en god måte å vitne på.

Men dem som Gud allerede har plassert i ditt liv av familie, venner og kollegaer er der for en grunn, og siden dette er mennesker som du allerede har en relasjon til så har du også et stort fortrinn hos dem som du ikke har med fremmede.

Dette er mennesker som du har mulighet til å treffe igjen og igjen, og som du regelmessig får anledning til å vitne for både med ord og med gjerninger, og kanskje du til og med regelmessig legger dem fremfor Gud i bønn.

Dette er et mektig redskap i Guds hender som vi aldri må undervurdere.

Og den edruelige sannheten er at i dette øyeblikk så går de menneskene Gud har plassert rundt deg over helvetes gap på rottene planker. Sannheten er at de står i fare for å bryte gjennom når som helst og gå evig fortapt.

Poenget mitt er at du er ett av de vitnene, eller kanskje til og med det eneste vitnet som Gud har plassert innen deres rekkevidde. La oss ikke ta det for gitt, men la oss fortelle dem de gode nyhetene!

Johannes 3:16 proklamerer at Gud elsket verden og ga sin Sønn, Den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Når vi kjenner frykten for Herren, så overtaler vi mennesker sier Paulus. **hvor ofte** Men hvis vi griper de mulighetene Gud gir oss til å vitne, så vil vi oppdage at Gud skaper tro i menneskers hjerter VED oss, og vi vil få den store gleden av å bli brukt av Herren, som hans instrument, til å bringe andre sjeler inn til evig frelse.

La oss være trofaste vitner, La oss fortelle verden rundt oss om Jesus, det sanne lyset: la oss vitne for dem, for deres evige sjeler er avhengige av dette budskapet.
Vers 8 sier: «Han var ikke selv dette Lyset, men var sendt for å vitne om Lyset.»

I Apg (19:1-7) så ser vi at det var flere som assosierte seg med Johannes’ dåp, og allerede i Kapt.1 i Johannes så ser vi at det fantes en forventning om at Døperen Johannes kanskje var Kristus.

I lys av dette så gir det mening å understreke at Døperen ikke selv var dette lyset, men at han kun var sendt for å vitne om det. Men om det er dette Johannes har i tankene eller ikke, så er det uansett viktig lærdom å trekke fra dette verset.

Vi må aldri tro at vi selv er lyset, da vi kun er sendt for å være lysets vitner.
På den ene siden så er det er viktig at vi lever et liv som bygger opp under vårt vitne for Kristus, men vårt vitnesbyrd skal aldri være basert på «hvor gode mennesker» vi er eller hva vi som mennesker kan tilby andre mennesker.

For eksempel, hvis jeg går ut på Karl Johan for å evangelisere, så vil jeg ikke vitne om hvor god lovsangsleder Matthew er, eller hvor flink Jostein er til å bake eplekake til menigheten. Nei, for det handler nemlig ikke om oss!

Hvis jeg går ut på Karl Johan for å vitne, så skal jeg vitne om Kristus, om Det sanne Lyset, om korsets frelsende budskap for hjelpeløse syndere. Vi skal peke til Ham, til Kristus, og ikke til oss selv.

Når Johannes startet sin uvanlige tjeneste, så kom det prester og levitter fra Jerusalem for å spørre om ham. Bevisst pekte han dem bort fra det han gjorde og til Jesus Kristus og hva Han skulle gjøre. Han svarte og sa:

«Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, Han som kommer etter meg, Han som jeg ikke er verdig til å løse sandalrammen for» (1:26-27).

En grøft som mange kristne lett kan kalle i er at vi snakker for mye om oss selv når vi vitner for andre. Det å gi sitt vitnesbyrd om hvordan vi ble frelst og hvordan Jesus har hjulpet oss kan være til stor hjelp, og det er noe som ofte er et effektivt verktøy når vi vitner.

Men, selv om vår erfaring både kan underbygge og løfte opp den kristne tro så må likevel ikke vårt primære vitne være basert på følelser og personlig erfaring, men heller på faktumet av at Kristus har kommet inn i verden for å frelse syndere.

Personlig erfaring kan være et fint tillegg korsets budskap: men vårt vitne skal først og fremst være om Kristus: det er ham vi skal ære.

Meningen med vårt vitne er at vi skal snakke med mennesker om Herren Jesus Kristus. Vi skal si dem at Han er Guds Sønn og at Han kom inn i denne verden for å frelse menn og kvinner som dem…

Meningen er at vi skal fortelle dem nøyaktig hvorfor verden er som den er: vi skal fortelle dem om synden i menneskets hjerte og at ingenting annet eller noen andre enn Guds egen Sønn kan frelse det.

Dagen lang gis det ære til mennesker, verden er full av dette, men vi som kristne er ment til å gi pris og ære til Herren Jesus Kristus ved vårt vitne!

For eksempel må vi ikke la mennesker ære oss for hva Gud har gjort i våre liv. Når mennesker oppdager at du er blitt en ny skapning i Kristus, eller ar Herrens hender arbeider i deg, så må du prise Gud og fortelle dem at det er Jesu verk; du må fortelle dem at den eneste måten de kan få det du har på er ved å tro på Herren Jesus, og ikke ved å beundre deg.

Som verset understreker: «Han var ikke selv dette Lyset, men var sendt for å vitne om Lyset.»

Hensikten med vårt vitne er ikke å skinne med vårt eget lys, men med Kristi lys.
Når vi som troende beskrives i Bibelen som «verdens lys,» så betyr det ikke at vi «i oss selv» er lys. Det som menes er at vi er deltakere av Kristus, som er Det sanne Lyset, og at vi på den måten får vårt lys fra Ham.

For å bruke en annen metafor, så er vi som månen som reflekterer lyset fra solen; for i oss selv er vi i mørket, men et Mektig Lys har skint over oss, og vi skal reflektere dette lyset inn i verden.
I vers 9 så leser vi: «Dette var Det sanne Lyset som kommer inn i verden, og som gir lys til hvert menneske.» «Det Sanne» betyr «det genuine» eller det «ekte,» det som faktisk ER hva det utgir seg for å være.

Jesus er «Det sanne Lyset,» i skarp kontrast mot alle de falske profeter og falske religioner som utgis for å være «lys,» men som i sannhet ikke er det. Det kan være mange «lys» i verden, det kan være mange ideer eller produkter eller andre gode forsøk på å tilfredsstille mennesker for en tid.

Men når Jesus beskrives «det sanne» Lyset, så betyr at det ikke finnes noe annet lys kan vise oss sannheten om Gud og oss selv, om livet og om evigheten.

Det finnes ikke noe annet lys kan gi kraft til å endre våre hjerter og fornye oss til å bli det vi virkelig ble skapt til å være.

Og det finnes ikke noe annet lys som kan lede oss «på rettferdighetens stier» (Sal. 23:3) så våre sjeler trygt ankommer himmelen.

Svaret er Jesus, Jesus og Jesus.

Publikumet til Døperen Johannes var jøder som holdt fast på lovens seremonielle typer og skygger: men Jesus er Det sanne Lyset som kommer inn i verden; alle de jødiske typene og skyggene pekte bare frem mot den kommende virkeligheten:

Immanuel, Gud med oss; Gud åpenbart i kjøtt og blod; Guds Lam gitt for våre synder; oppfyllelsen av alle typene, skyggene og profetiene vi leser om i det gamle testamentet. Alt handler om Jesus.

Vi leser i vers 9 at Jesus kom inn i verden med en hensikt: Det sanne Lyset kommer inn i verden og gir lys til hvert menneske. For Jesus er ikke bare det sanne lyset for jødene, men for hvert menneske som er født inn i denne verden:

Han er lyset for hele menneskeheten, for hvert menneske uten distinksjoner. Det var dette samaritanerne mente da de sa: «Vi vet at Han i sannhet er Verdens Frelser, Kristus» (4:42).

For å bruke en metafor så kan vi si at Kristus er for menneskers sjeler hva solen er for verden. Kristus er selvfølgelig uendelig mye større enn solen, for Kristus er universets skaper, det er Han som holder solen oppe og som mater den med drivstoff.

Likevel så vet vi at solen er senteret og selve kilden til all varme, lys, liv, helse, skjønnhet, blomstring og vekst for verden (og i åndelig forstand så har Kristus akkurat den samme funksjonen for menneskenes sjeler).

Som solen, så skinner Han til fordel for hele menneskeheten, for høye og lave, for rike og fattige, og for jøder og hedninger uten distinksjoner.

Som solen, så er Han tilgjengelig for alle. Hver den som vil kan se til Kristi kors og få åndelig liv og helse fra Hans skinnende lys.
Men sannheten er at noen mennesker bevisst unngår solen og flykter fra dens lys, og derfor får de heller ikke fordelene som lyset gir.
Å «gi lys» eller å «lyse for» betyr å gi kunnskap om noe enten utvendig (som er på en allmenn måte) eller innvendig (som er på en frelsende måte).

Meningen med at Kristus lyser for hvert menneske i denne teksten er at hans lys i utvendig forstand skinner på hele menneske-rasen uten forskjell.
Jesus er et lys for alle folkeslag: ikke bare for det gamle Israel. Når Jesus kom inn i verden så medbragte det lys til hvert menneske, selv til det barbariske viking-Norge.

Tenk over det.. Før Lysets ankomst så var Norge kjent for plyndring, mord og avgudsdyrkelse. Men når «Det sanne Lyset» kom inn i verden, så ga det lys til hvert menneske, selv til det barbariske viking-Norge.

Dette er ingen fjern teori, men det er i sannhet en virkelighet vi lever i.

Selv om vårt sekulære samfunn i dag velger å vende seg bort fra dette lyset så er det fortsatt tilgjengelig for dem, for lyset skinner kontinuerlig i mørket.

Bibelen lærer oss også at djevelen har sendt ut et mangfold av falske lys for å føre oss vill. Og på grunn av vår falne tilstand så tiltrekkes vi alt for lett av alle slags falske lys og falske oppfatninger som den onde gir oss om både Gud og om frelsen.
Paulus snakker om dette i 2 Kor 11. La oss slå opp 2 Kor 11:13-14.

Ikke bare Paulus advarer, men Jesus advarer også om at falske lys skal stå frem for å forføre selv de utvalgte om det var mulig (Matt 24:24).

Falske lys og falske oppfatninger om frelsen kan til og med snike seg inn i konservative menigheter som denne.

Bevisst eller ubevisst så tenker mange av oss at å komme til Lyset handler om våre egne gjerninger: at vi må gjøre oss fortjent fremfor Gud, at vi bidrar til vår egen frelse ved å være «flinke» kristne, og at vi må streve for å ha Guds godkjennelse i takt.

Når vi tenker på denne måten så ser vi ikke lenger til Kristus og hans lys: Isteden så streber vi etter å finne lys i oss selv. Dette er en djevelsk løgn fra helvetes avgrunn, og det er noe vi alle må vokte oss for, meg selv inkludert.

Noen tenker kanskje at Jesus ett av flere lys, og at Gud vil slippe folk inn i Himmelen uten den frelsende troen på Det sanne Lyset alene. Dette er en fantasi og løgn som flyr rett i ansiktet på Guds åpenbarte ord.

Jesus erklærer med gudommelig autoritet: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Min Far uten ved Meg, sier Han. Den dagen du skal stilles fremfor Guds trone og din sjel skal kreves av deg:

Hva skal du gjøre, hva skal du si, hvis ikke du har det rensende blodet fra den sanne Frelseren, Jesus, Guds egen Sønn?

Muhammed er død, Buddha er død, Ghandi er død.. Men Jesus lever! Ingen av disse såkalte «lysene» kan hjelpe deg; Den oppstandene Kristus er den eneste seierherren over synden og over døden: Han er den eneste som tilgi dine synder og Han er den eneste som kan gi deg evig liv.

Det å «komme til Det sanne Lyset» for å bli frelst handler enkelt sett om å gi opp ditt strev om å «strekke til,» erkjenne at du ikke har noe annet håp, at du ikke har noe som helst å bringe Gud for din frelse, og dermed overgi din sak fullt og helt i Jesu allmektige hender.

Salmen «Klippe du som brast for meg» oppsummerer det flott ved å si:
“Intet kan jeg bringe deg, til ditt kors jeg klynger meg.»

Kjøre søsken.. Håpet i Kristus er et sikkert og fast anker for sjelen.
La oss vokte oss for falske lys, både innenfor og utenfor kirken. La oss ikke lure av djevelens listige knep. La oss ikke rive med av falske lys og falske oppfatninger som fører vill.

For Johannes mente alvor da han sa om Jesus: «Dette var Det sanne Lyset som kommer inn i verden, og som gir lys til hvert menneske.»

Og vi er vitner for dette Lyset.

Vi som troende er utsendt av Gud som «verdens lys.» Kristus har et folk som tilhører Ham, et folk som er blant oss, men som fortsatt er bundet av mørkets makt.

Guds vil bruke sine vitner som instrumenter til å bringe disse sjelene til Kristus.
Og som vi har lest i dagens tekst, så er det ved vårt vitne at disse kommer til tro.

Tilslutt så vil jeg dra frem noen observasjoner og prinsipper fra Paulus.
Denne siste delen er ikke knyttet til teksten, men den vil være til hjelp for oss når vi skal anvende teksten og gå ut som vitner for Lyset.
Paulus var ikke en særlig stor eller staut mann. Han var liten og svak, og når han var i Korint for å forkynne evangeliet så var han der i svakhet, i frykt og i stor beven, sier han. Hedningene der traktet etter høy visdom og gresk filosofi: Men Paulus nektet å sette sin tillit til fremragende talekunst eller menneskelig visdom.

Tilliten til Paulus lå i Den Hellige Ånds kraft og bevis som følger det enkle budskapet om Jesus Kristus og Ham korsfestet. Det handler ikke om overtalende ord eller menneskelig visdom, men det handler om Jesus Kristus og Ham korsfestet, for der er Guds kraft til frelse (1 Kor 2:1-5).

Men selv om budskapet er det samme så er det ikke like virkekraftig for alle som deler det. Igjen bør vi gjøre noen observasjoner ved å se til Paulus. Bibelen lærer oss at Ånden går foran oss når vi vitner, at Ånden forbereder veien, gir oss de rette ordene, og gir oss frimodighet. Derfor er nøkkelen bønn, bønn og mere bønn.

Paulus skjønte dette. Han var fullstendig avhengig av Åndens velsignelse, og dette blir spesielt tydelig i flere av brevene som inneholder bønneemnene hans.

Bønnemnene var blant annet at han skulle bli gitt de rette ordene når han skulle tale; at Gud skulle gjøre ham frimodig til å gjøre evangeliet kjent; at Gud skulle åpne dører for Ordet slik at Kristus og evangeliet kunne bli forkynt; og at Herrens Ord måtte få fritt løp og bli æret, slik det var æret i menighetene han skrev til.

(Efes. 6:19; Kol. 4:3-6; 2 Tes. 3:1; Joh. 15:5b).

Det siste jeg vil trekke frem fra Paulus er hans prinsipp om kjærlighet i praksis.

Han sier at hvis du har all kunnskapen i hele verden men ikke kjærlighet, så har du i sannhet ingenting. Kunnskap uten kjærlighet er verdiløst, og et vitne uten kjærlighet er ikke et effektivt vitne. Kjærlighet, respekt, tålmodighet og vennlighet er utrolig viktig når vi går ut som ambassadører for Kristus.

Paulus sier at Kjærligheten står fast på sannheten og har sin glede i sannheten, men uten hovmodighet og uten å la seg opphisse. Hvis du vitner i kjærlighet så vil du ikke søke ditt eget, sier Paulus, men heller det beste for den personen du taler med slik at han eller hun kan bli frelst.

Og hvis du ender opp med å vitne som en ild-sprutende drage eller som et teologisk maskingevær, så mangler du kjærlighet, og da blir du mer en snublesten enn et effektivt vitne. Dette kan jeg si fra personlig erfaring.

Kanskje du fortsatt er i tvil om du Gud kan bruke deg som et vitne for Lyset?

I 2 Peter så taler Gud gjennom et stumt esel, og hvis Gud kan bruke et stumt esel, så kan han sannelig bruke deg også.

Spørsmålet er ikke om Gud kan bruke oss, men spørsmålet er om vi er villig til å ofre noe for Kristus: om vi er villige til å ofre noe for at mennesker skal bli frelst.
*Avsluttende historie*

På 1700tallet så var den en gruppe Kristne i Tyskland. De hørte om…
à Øy i det Vestindiske Karibia ……. Ateistisk britisk eier … 2-3000 slaver, sukkerrørs plantasje.. à Og eieren hadde sagt: «ingen predikant og ingen prest skal noen gang få bo på denne øya. à Selv ved skipsvrak…. Oppholdes i et eget hus til de forlot øya….. aldri få snakke med noen om Gud…. Ferdig med det tullet. à Han skulle bringe 3000 slaver fra jungelen i Afrika…. Bringes til en øy i Karibiske hav for å leve og dø uten å noensinne høre om Kristus. à Det var to unge menn i 20 årene i denne Kristne gruppen som hørte om den grusomme situasjonen… De bestemte seg… om nødvendig… standardpris for en mannlig slave… …og det gjorde de. à Samfunnet av troende kom for å gi sin avskjed… aldri tilbake… solgt inn i en levetid av slaveri… à For de ville vitne som medlemmer slavesamfunnet: de ville vitne.. Guds kjærlighet i Kristus… à Familie.. Opprørt gråt.. Var selv-offeret klokt… nødvendig? à Båt tauene.. Kastet… krøllet opp på bryggen… à Skipet gled bort med tidevannet.. gapet utvidet seg mellom båten og bryggen….à Da knyttet de unge mennene armene sammen… Løftet hendene.. Ropte ut over spredningens gap…

à «Måtte Lammet som ble slaktet motta belønningen av Hans lidelse.»
à Dette ble kallet til de tyske misjonærene.. «Dette er vår eneste grunn til å være…» à «…at Lammet som ble slaktet skal få belønningen av Hans lidelse! Amen»
Gud sendte disse unge mennene til en øy i det Karibiske hav. Gud sendte Døperen Johannes til Israel. Og Gud sender oss til vår egen verden der vi er.
Et trofast vitne for Kristus er verdens største behov, og måtte dette også være vårt kall… at Lammet som ble slaktet skulle få belønningen av hans lidelse! Amen.

La oss be.

 

Comments

Your email address will not be published. Required fields are marked *