John 1:4-5

Hei og velkommen.

Vi har nå begynt i Johannes evangeliet, og de siste to søndagene har vi sett på de tre første versene i prologen. Disse tre første versene gir oss de rette brillene som Johannes vil at vi skal lese hans evangelium med.

Kristian har forkynt for oss hvordan hele universet ble skapt ved Kristus og opprettholdes av Kristus, hvordan Ordet er fra evighet til evighet, hvordan det aldri har vert en tid da Ordet ikke eksisterte, og hvordan Ordet er sann Gud av sann Gud.

Og i dag skal vi se på hvordan Kristus er kilden til alt liv og alt lys, og hvordan lyset skinner i mørket. Jeg skal ta for meg vers 4 og 5 av prologen. I disse versene så introduseres vi for 3 store temaer i Johannes evangeliet, nemlig: «liv,» «lys,» «mørket.» De tematiske ordene «liv, «lys,» og «mørke» er noe Johannes anvender mye og det er noe vi vil møte igjen og igjen når vi studerer Johannes.

Jeg skal ved Guds hjelp forsøke å gå gjennom disse 2 versene ved å utlegge temaene og hvordan de relaterer til oss. La oss be.

Vi leser vers 1 – 5.

NARNIA ILLUSTRASJON.

Hver gang vi kommer tilbake til Johannes evangeliet, så tror jeg Kristus vill være enda litt større for oss. Dette var Lucy sin opplevelse med løven Aslan (og løven Aslan er Kristus symbolet i C.S Lewis sin Legende om Narnia). Hvis noen av dere har lest eller sett «Prins Caspian,» så vil dere kanskje huske når Lucy atter en gang fikk skue det store kloke ansiktet til Aslan. Scenen er slik:

«Velkommen, barn,» sa han.
«Aslan,» sa Lucy, «du er blitt større.»
«Det er fordi du er eldre, lille venn,» svarte han.
«Ikke fordi du er blitt det?»
«Jeg er ikke blitt eldre. Men for hvert år du vokser, vil du se at jeg er blitt større.»

Min bønn er at mens vi går igjennom Johannes evangeliet det neste året eller årene: det er at Kristus måtte bli større og større og større for oss for hver gang vi kommer tilbake Johannes.

For vår åndelige vekst er direkte knyttet opp mot vårt bilde av Kristus.
Og så snart vi kommer oss bort fra et «fattig» og «smalt» bilde av Kristus, og så snart vi begynner å se Hans fylde og herlighet åpenbart i skriften, så vil våre liv bli påvirket til forandring.

Bibelen lærer oss å tenke kristosentrisk: Alt handler om Guds herlighet gjennom Sønnen, og alt sentreres rundt Ham. Vi leser blant annet at skapelsen skjedde ved Kristus; at alle ting eksisterer i Kristus og for Kristus. Det står at uten Kristus så ble ingenting til av det som ble til, og at i Kristus så holdes alle ting sammen – fra det minste atom til den største galakse.

Prøv å tenk over universet..

NASA estimerer at det er 10 trillioner galakser i det kjente universet, og de forventer at tallet bare skal øke. 10 trillioner galakser.. Og det antas at hver av disse galaksene kan inneholde omkring 400 billioner stjerner: og det var Jesus som skapte dem alle. Prøv å gang 10 trillioner med 400 billioner.. Tallet blir så høyt at det ikke engang gir mening for oss mennesker. Og ikke nok med det, men Einstein trodde at vi selv med våre største og beste teleskop bare hadde skannet en million-del av det teoretiske verdensrommet.

Jesus skapte det hele, og hele dette ufattelige, majestetiske, skaperverket er fullstendig avhengig av ham i alle områder. I Ham holdes alle ting sammen står det i Kolosserne 1:17; det gjelder både atomene så langt under oss som geologien aldri har nådd, og stjernene så langt fra oss som astrologien aldri har penetrert.

Kristus mater solen med drivstoff og kler månen i sin skjønnhet. Han styrer planetene i deres baner, og holder dem fra kollisjon, uorden og kaos. Han er vår Skaper og Opprettholder, Han kjenner alle våre innerste behov, og ikke nok med det, men Han elsker sine egne med en evig kjærlighet.

Hvis vi som troende bare kan finne tilbake til storheten av Kristus, så ville det gjort en stor forskjell både for oss og for verden rundt oss. Jeg er overbevist om at det vil gi oss en progresjon i våre åndelige liv, for jo mer vi ser av Kristi storhet jo mer vil vi vokse. I følge Efeserne 3 så er dette en stigende spiral som aldri vil ta slutt, ikke engang i evigheten – for Guds fylde er evig og uransakelig.

Min bønn er at våre hjerter måtte bli oppglødet til oppriktig lovprisning, tilbedelse og ivrig tjeneste for vår Herre, som et resultat av dette.

I Ham var liv, står det i vers 4.

Her introduseres vi for det første av de store tematiske ordene: «I Ham var liv.»
Ordet «liv» blir brukt 36 ganger i dette evangeliet. Det er mye mer enn noen av de andre bøkene i det nye testamentet, og «liv» er et av Johannes sine virkelig store temaer.

I det evige rådet innad i treenigheten så ble Kristus, eller Ordet, utsett til å være livets kilde; livets Eier, livets Opprettholder, og livets suverene Giver.

Den andre personen i treenigheten, Kristus eller «Ordet,» er livets absolutte kilde: Det inkluderer alt fysisk eller biologisk liv og alt åndelig liv. «I Ham var liv» sier teksten. Liv i sin absolutte mening.
Men i resten av Johannes evangeliet så er fokuset på åndelig liv: for både i tid og i evighet så er Kristus den eneste kilden til liv for menneskenes sjeler. Johannes bruker ofte utrykket «evig liv.»

Johannes 3:16 proklamerer at Gud elsket verden og sendte sin Sønn, slik at «hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Vi bør ikke bare tenke på det evige livet i sin kvantitet: altså dets mengde, varighet, utstrekning eller størrelse. Men vi bør også tenke på det i sin kvalitet, altså av hvilket slag det er. Tenk.. Det livet som Gud har i seg selv; det lever i hans folk nå, og det vil leve i dem for alltid.

Og det er ikke en forlengelse av vårt jordiske liv, men det er det himmelske livet begynt i oss fra det øyeblikket vi trodde på Jesus og vi ble beseglet med Den Hellige Ånd. Og vi har faktisk bare fått forsmaken, Tenk på oppstandelsen, som er den fulle blomstringen av vårt nye liv! Tenk.. om et endeløst antall millioner av år fra nå så vil det livet som er av Gud fortsatt leve i oss – ved Kristus.

For i ham var liv → Kristus er livets evige kilde og suverene giver.

Det motsatte av evig liv er ikke bare døden, men ifølge Johannes er det er evig fordømmelse. Han sa: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen,» fortsett han, «skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham» (3:36).

Å motta evig liv er å bli frelst fra Guds hellige vrede; og det er å bli ført over i Hans elskede Sønns rike, til å regjere med Kristus i evig herlighet.
Mange tror at det å vende seg om til Kristus vil drepe all glede i livet. Men sannheten er at når du vender deg til Kristus, så vil din kapasitet for glede bli økt i massiv skala. For det er synden som dreper oss og kveler kvaliteten ut av livene våre, mens Kristus fyller livet vårt med hensikt, mening og glede i Den Hellige Ånd.

Jeg husker tilbake til da jeg vendte meg om til Kristus. Det var som å få to helt nye øyne.

Jeg kunne bli lamslått av beundring og ærefrykt for Gud bare ved å holde et løvblad i hånden, ved å se på blomster, dyr eller ved å se en solnedgang eller på stjernehimmelen. Det var som om at hele skaperverket sang for meg, vitnet for meg, lovpriste Gud for meg, og forkynte hans herlighet for meg.

Jeg ble overveldet av Guds skjønnhet og visdom ved de minste ting: ting som jeg før aldri engang hadde tenkt over eller lagt merke til. Jeg hadde våknet for livets under og mening, og mine øyne var åpnet for Guds herlighet.

Baptist katekismen fra 1677 spør spørsmålet: Hva er menneskets bestemmelse? Etter jeg fikk mine øyne åpnet, så oppdaget jeg raskt svaret som katekismen gir:
Menneskets bestemmelse er å herliggjøre Gud og glede seg i ham for evig. Både dette livet og det neste fikk en evig hensikt og mening, mye større enn meg selv.
På den andre siden så ser vi Charles Darwin, far til evolusjons-teorien, og erfaringen han gjorde seg. Han vendte ryggen sin mot Gud og sluttet seg til sekulær humanisme. Biografien hans forteller oss at når han gjorde dette, så mistet han smaken for livet generelt.

Ettersom Darwin ble eldre så innrømmet han at han ikke lenger fikk noe glede ut av verken poesi, musikk eller kunst. Livet mistet sin smak, og han levde ut sine siste dager i en verden uten glede og mening. For dem som er utenfor Kristus, så er glede i beste fall avhengig av omstendigheter.

For dem som er i Kristus, så er glede det innvendige resultatet av Den Hellige Ånds velsignelse. Paulus understreker i Rom. 14:7 at Guds rike består av rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.»

Kristus er den bunnløse kilden vi må drikke av; «I Ham var liv,» sier Johannes.

Jesus har liv og mening å gi til dem som stoler på ham; «Jeg har kommet for at dere skal ha liv» sa Han, «og det i overflod» (10:10). I Ham var liv, står det i teksten vår.

Vi bør trekke linjen mellom versene før og dette verset: Jesus er «Ordet» og Jesus er «livet,» Ordet og livet er knyttet sammen og kan ikke skilles.
Det er gjennom Guds Ord at Kristi livgivende lys skinner inn i oss.
Det er ved Ordet at våre sjeler får tildelt liv og lys.

Augustins omvendelse er et godt eksempel på hvordan Guds Ord bringer åndelig liv.

..Kjent kirkefader
….Skarpt sinn, ugudelig livsstil
..…..Fyll og festing, hor og utskeielser
……….Gikk fra filosofi ti filosofi
…….……Forkynnelse under Ambrosius,
……..…….Overbevist om synd….
………..…….Barnesang i nærheten: Tolle lege: «ta opp og les, ta opp og les»
………..…………Åpnet bibelen, romerne 13:13-14, hvor det står:

«La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse. Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.» Han ble omvendt fra sin synd og ble en kristen fra det øyeblikket han åpnet bibelen og leste dette verset.

Kristus beskrives som Ordet og som Livet, og det var ved ordet at nytt liv ble inngytt i Augustin, det var ved ordet at han ble levendegjort. Han beskriver:
brått og umiddelbart, ved slutten av setningen/verset, så strålte lysets frimodighet inn i hjerte, og mørkets tvil flyktet bort.

Ved ordet strålte lyset inn i Augustins hjertet og ga ham liv. Augustins frelses-opplevelse er et eksempel på sammenhengen mellom Ordet, Livet og Lyset.

Jeg tror det er noe lignende Johannes prøver å si oss her. At livet som var i Ordet, kom som et skinnende lys i mørket. «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket» står det.

Dette lyset strålte inn i Augustins mørke hjerte, jaget ut mørket og ga ham liv og lys.

Lys er et Johannes’ sine store temaer. Vi har akkurat snakket om hvordan Kristus er liv, og nå introduseres vi for hvordan Kristus er lys.

Bibelens første skrevne ord er «La det bli lys» eller «det bli lys» (1 Mosebok 1:3).
Lys er et uttrykk som alle kan forstå som gir oss et rikt omfang av mening.
For det første, så er lys noe som åpenbarer.

For eksempel når vi kommer inn i et mørkt rom så trenger vi slå på lyset for å kunne se. Lyset er noe som åpenbarer, og Calvin snakket om en progressiv åpenbaring.

Når løftet om Frelseren først ble gitt til Adam i 1 Mosebok 3:15, så glødet åpenbaringen som en liten gnist. Videre gjennom frelses-historien så ble det lagt til mer og mer slik at lyset skulle vokse i fylde. Det var Guds vilje at lyset gradvis skulle øke, at det litt og litt skulle vokse frem og lyse videre og bredere. Til slutt, når skyene ble drevet helt bort, så ser vi Kristus komme, Rettferdighetens Sol, som fullt ut illuminerer hele jorden med sitt lys.

«Den som har sett Meg, har sett Min Far» sa Jesus (Johannes 14:9).
Jesus er den som kjenner Faderen, Han er den kom for å åpenbare Gud for verden ved å skinne sitt lys fremfor menneskene. I Jesu Kristi ansikt får vi lyset fra kunnskapen om Guds herlighet strålende frem.

Lyset er noe som åpenbarer for oss, men det er også noe som varmer.

Å vandre i mørket er å vandre i synd og moralsk fordervelse, men Kristi lys varmer hjerte så det forvandles. Denne åndelige transformasjonen er det Jesus snakker når han sier: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på Meg, ikke skal bli i mørket» (12:46).

Kristi lys bringer varme, og det er i stand til å bringe deg ut av mørket og smelte selv det kaldeste steinhjerte til omvendelse. Dette er en varme våre sjeler trenger hver dag, for uten denne varmen så kan selv et troende hjerte gro kaldt og falle i grov synd.

For det tredje, så er ikke lyset bare noe som åpenbares og som varmer: men det er også noe som veileder.

→ Illustrasjon med skogsvei og lyktestolpe som barn.

Salme 119:105 sier: «Ditt Ord er en lykt for min for og et lys på min sti,» og Jesus sier i Johannes 8:12: «Jeg er verdens lys. Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Hvis du kommer til Kristus i tro og velger å følge Ham; så vil Han være lyset som leder deg på rettferdighetens stier for sitt navns skyld.
Til slutt så vil de fleste være enige om at lys er noe som gir og stimulerer liv.
Jesus beskrives som Ordet, Livet og Lyset: og disse kan ikke skilles fra hverandre. Kristus er for syndere et liv-givende lys, Ordet bringer liv-givende lys inn i våre hjerter.

Hvis du har en plante hjemme som du vil at skal vokse, så setter du den i lyset.
På samme måte så kan vi kun vokse i våre åndelige liv når lyset av Kristi Ord får skinne på oss. I 2 Samuel 23:4 så synger David sine siste ord før hans død – om hvordan Guds Ord er som solen på en skyløs morgen, som får gresset til å spire frem etter regn.

«I Ham var liv, og livet var menneskenes lys» (1:4).
Videre i vers 5 så leser vi at: «lyset skinner i mørket, og mørket forstod det ikke.»

«Og Lyset skinner» er nåtid. Det er en indirekte referanse til inkarnasjonen. Lyset kom til mørket da det evige «Ordet» inntok denne verden som mennesket Jesus Kristus. Han er Det sanne Lyset som kommer inn i verden og gir lys til hvert menneske.

Men selv om lyset skinner i mørket, så forstår ikke mørket lyset, står det i vers 5.

Her introduseres vi for det tredje bildet som Johannes bruker ofte, nemlig mørket.
Alle vil nok være enige i at mørket må være det motsatte av lyset.

Og hvis lyset står for kunnskapen om Gud, så representerer mørket åndelig blindhet i de fortaptes verden. Hvis lyset står for varme og godhet, så står mørket for en verden bundet av ondskap og syndens slaveri. Hvis lyset leder oss på gode stier, så leder mørket til de blindes og fortaptes stier. Hvis lyset bringer deg til livets rike, så bringer mørket deg til dødens rike.

Lyset skinner kontinuerlig, men mørket har aldri forstått lyset.
Mørket forstod det ikke under typene og skyggene gitt i GT; Mørket forstod det ikke da tidenes fylde kom og Det sanne Lyset kom inn i verden, og mørket det forstår det selv ikke den dag i dag.

For menneskets naturlige hjerte har siden syndefallet vert så mørkt, så blindt, og så påvirket av det totale syndefordervet at menneskeheten aldri har forstått lyset, menneskene tar ikke imot lyset tilbudt dem i Kristus, fordi de elsker mørket fremfor lyset. De vil ikke ha noe som helst med lyset å gjøre, for lyset viser at gjerningene deres er onde.

Men mørket er ikke bare det motsatte av lyset. Det er ikke bare blind ignoranse og uvitenhet, men faktisk en aktiv ondskap som står lyset imot. Mørket vil ikke forstå lyset og det vil heller ikke ta det imot.

Mørket hater faktisk lyset, og når Jesus kom inn i denne verden som verdens lys, så var det nettopp derfor Han møtte en så enorm motstand fra en formørket verden.
Slå gjerne opp med meg i Johannes 3:19-20: «Og Dette er dommen, at lyset er kommet inn i verden og menneskene elsker mørket fremfor lyset, for gjerningene deres var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at ikke gjerningene hans skal bli avslørt»
Det er vanskelig å forestille seg fullt ut hvor absurd dette faktisk er. Johannes oppsummerer det i Kapt. 1 vers 10 og 11: «Han var i verden, og verden ble til ved Ham, og verden kjente Ham ikke. Han kom til sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham.»
Prøv å tenk over det. Den som i begynnelsen sa, «La det bli lys,» Den som i tidenes fylde inntok en menneskekropp for å la sitt lys skinne og bringe lys til menneske, Den som utvalgte et spesielt folk for seg selv for at de skulle være et lys for folkeslagene, Den hellige, ble avvist! Det sanne Lyset ble avvist av sine egne.

Det finnes, etter min mening, ikke noe annet som har fordømt verden mer enn dens respons til Jesu Kristi komme.

Hvis noen forteller deg at menneske-rasen for det meste er «god,» så bør du minne dem på hva den gjorde mot Jesus. Han kom uten synd, han helbredet syke og lærte konstant om veien til Gud. Han var et skinnende lys i mørket, og nettopp derfor ble han hatet av verden.

De hyklerske Fariseerne foraktet Ham fordi han eksponerte deres legalisme. Øversteprestene og de skriftlærde misunnet ham for hans popularitet. De makt-syke romerne så på Ham som en trussel mot deres militære domene. Men det var ikke bare eliten, for resten av folket ropte selv ut etter hans blod! I kapt.19 så ser vi folket rope til Pilatus: «Bort med Ham, bort med Ham! Korsfest Ham!»

Når Guds Sønn kom inn i verden så naglet verden Ham til korset, den mest grusomme formen for henrettelse konstruert av menneske, for å lide og dø. På en lignende måte i dag, så fortsetter folket å forakte Jesus. For til tross for at de beundrer ham i ord, så nekter de å akseptere han som Frelser og Herre, og de forkaster hans hellige eksempel fordi det eksponerer deres synd.
(…..) Kanskje noen av dere har opplevd å glemme førerkortet hjemme noen gang.
Dersom det da plutselig kommer en politibil bak deg, som sakte følger etter deg sent om kvelden, så ville du blitt nervøs og følt sterkt ubehag på grunn av din skyldige samvittighet.

En skyldig samvittighet er grunnen til at folk vegrer seg for å møte Jesu lys slik det skinner i skriften, det er på grunn av samvittigheten at de flykter fra lyset til det mer komfortable mørket. For lyset fra Jesus viser mørket i våre hjerter for hva det faktisk er. Og Lyset skinner på deg her i dag, i kraft av Kristi Ord.

Vil du vende deg bort fra lyset og flykte til dødsskyggens land? Eller vil du tilbe herligheten du har fått åpenbart? Vil du bekjenne for Jesus det mørket som har blitt eksponert i deg? Vil du komme til Kristi lys og motta liv og frelse?

Det er bare når vi ydmyker oss selv fremfor Gud, bare når vi bekjenner vårt behov for nåde, bare når vi innser at Jesus kom for å hjelpe og frelse oss: det er bare da slutter å flykte fra lyset og tar imot Ham.

For når bilen din bryter ned på motorveien om kvelden, så blir du glad for å se politimannen ankomme, du tar gledelig imot hans hjelp og du ønsker han til og med velkommen. På lignende måte, så er det først når vi innser behovet for Guds nåde, og hvor villig han er til å frelse oss, det er først da at vi tar imot Kristus og lar hans lys skinne inn i våre hjerter.

Likevel så er menneskets hjerte såpass mørkt at det nekter å innse behovet for Guds nåde og frelse. For selv om lyset skinner i mørket, så vil ikke mennesket ha noe med det å gjøre. Ifølge Paulus, så er det ikke en eneste én som søker Gud av seg selv. Nei, ikke en eneste (Rom 3:11).

Men takk og lov, så overlater ikke Gud oss til oss selv. For til tross for at mørket ikke forstår lyset; til tross for at mørket hater lyset og flykter fra lyset, så er Gud nådig og barmhjertig. For selv om hele menneskeheten siden syndefallet har vendt sin rygg mot Gud, så står Guds plan etter utvelgelsen fast.

Den evige frelses-pakten mellom Gud Faderen og Gud Sønnen garanterer at Guds folk kommer til lyset. Selv om alle har vendt ryggen mot Gud, så søker Gud selv ut syndere for sitt eget navns skyld.

Bibelen taler mye om dette.
Ifølge Peter så kaller Gud sitt folk ut fra mørket og inn i sitt underfulle lys, og Paulus sier at vi skal takke Faderen som gjorde oss i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For det er Faderen som har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike, sier han.

Korsets dragende makt er uimotståelig for den som blir kalt. For når Lyset fra Kristus skinner i sin allmakt, så smelter det kalde steinhjerter til omvendelse, det gir en ny natur og et nytt hjerte som slår for Jesus.

Synderen klarer ikke lenger å forbli i mørket, men kommer villig til lyset av vår Herre Jesu Kristi kors. Alle dem som Faderen gir meg, de kommer til Meg, sa Jesus (6:37).
Kjære troende.. La oss beundre Guds evige kjærlighet, la oss trekke oss nær til Hans lys, og la oss drikke av den bunnløse kilden som er i Kristus. Hans lys gir varme, og det er denne varmen våre kalde hjerter trenger, det er denne varmen våre sjeler lengter og tørster etter.

La oss søke Kristus, la oss vandre i lyset.
Vi trenger Ham hver dag, hver time, hvert minutt: …for i Ham er livets kilde, og i hans lys så ser vi lys.

Å vandre i Kristi lys er den eneste måten vi kan leve i kraften av hans frelse.
Du vil aldri bli kvitt mørket i ditt eget hjerte ved å prøve å fjerne det i egen styrke eller ved å følge et menneske-skapt opplegg for livsstilsendring. Det kan jeg personlig vitne om.

Du tar ikke med deg en bøtte med vann og grønnsåpe for å bli kvitt mørket i kjelleren. Du kan vaske og vaske, men kjelleren er fortsatt mørkbelagt. Nei, du slår selvfølgelig på lyset, og lyset vil jage mørket bort. Akkurat slik er det også med våre mørke hjerter.
Derfor vil jeg si til deg det barna sang for Augustin: Tolle, lege. Tolle lege. Ta opp Guds Ord om frelse for deg: la Kristi lys skinne inn i ditt hjerte; spesielt i de mørkeste områdene! La sannheten og varmen av Guds Ord skinne, la det åpenbare Guds herlighet og nåde for din sjel, og det vil lede deg til liv: liv i overflod: liv i Kristus.

Hvis du ikke er en troende, så finnes det ingenting haster mer, og som er mer viktig, enn at du tror på Herren Jesus. Kom til Ham i dag! Vet du ikke at dine synder enten må tilgis eller straffes av en hellig Gud?

Gi opp flukten og kom til Ham før det er for sent; kom ut fra mørket og inn i hans underfulle lys! For blodet fra Jesus, Guds Sønn, renser fra all synd.

Denne Frelseren jeg innbyr deg til å stole på ikke er noe mindre enn evig Gud;
Én som har makt til å fullkomment frelse hver den som kommer til Faderen ved Ham.

Og for oss som allerede tror; vi må kontinuerlig leve i det skinnende lyset.
For slik som en plante kontinuerlig trenger lys og vann for å vokse og overleve: slik trenger den troende Kristi lys for å vokse, og Kristi ord som vil gi strømmer med levende vann for at vi skal blomstre og bære god frukt.

Kristus er livets kilde; «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys» sier teksten vår.

La oss også komme til Kristus med alle våre kamper og alle våre bekymringer, og la oss takke og prise Gud for at vår hjelp er lagt på Én som er mektig (Sal 89:19).

Han er en sterk hjørnestein, mektig til å bære tyngden av verdens synd. Og den som tror på Ham, sier Peter, skal slett ikke bli gjort til skamme (1 Pet. 2:6).
Kjære søsken. Prøv å tenk tilbake på Kristus som skaperen, bæreren og opprettholderen av det endeløse universet. Det er ubegripelig stort for oss.

Men enda mer ubegripelig er storheten av Kristi kjærlighet. Tenk at det evige Ordet ble menneske og tok bolig blant oss. Han bar alle våre synder på seg selv og led en grusom død for å frelse oss. Nåde over nåde. Et bunnløst hav av kjærlighet som flyter over til oss.

Måtte Kristus vokse i våre øyne.. Jeg håper Han er blitt litt større for oss i dag.
For som Aslan sa til Lucy, «hvert år du vokser, vil du se at jeg er blitt større.»

La oss be.

Comments

Your email address will not be published. Required fields are marked *