Dåp

Vi tror at alle troende skal døpes i henhold til Jesu befaling i Mat 28: 18-20. Denne dåpen er ved nedsenkning, som dokumentert av 1) den bokstavelige betydningen av det greske ordet som er oversatt “døpe”, som betyr “å dyppe / gjøre gjennomvåt / neddykke”. Hvis det greske ordet ble oversatt istedenfor translitterert, ville dåp ved overøsing av vann ikke være så vanlig som det er. 2) Bereteninger om dåp i Bibelen. Se særlig Apg 8, der den etiopiske hoffmannen som utvilsomt har mye drikkevann i sin bagasje på vei gjennom ørkenen, venter til han ser et sted med vann for å be om dåp, 3) det jødiske ritualet som dåpen er basert på krever full neddykking , 4) vanndåpen oppfyller sin symbolske betydning hvis det gjøres ved nedsenkning, som symboliserer Jesu død, begravelse og oppstandelse (jf Rom 6).
Denne dåpen er et symbol på frelsen, ikke et middel til å bli frelst, fordi 1) flere personer i Det nye testamente er tydelig frelst før de blir døpt med vann, 2) vann-dåpen er aldri nevnt som middel til frelse (Apg 2:38 sier ikke������om det er omvendelse, dåp, eller begge deler som gir tilgivelse for synd, passasjer tatt av noen for å referere til dåp i vann (Rom 2, Col 2, Tit 3) kan bli vist for å referere heller til den “åndelige” dåpen, som er frelse), 3) vann-dåpen skjer etter tro, som et vitnesbyrd om tro, som sett av flere eksempler i Apostlenes gjerninger, samt i Johannes ‘dåp, 4) frelse ved tro alene utelukker frelse ved dåp, med mindre d��pen i seg selv bringer tro, og 5) dåp er ikke et middel som Gud bruker for å gi oss troen ref. de grunner som tidligere nevnt, og fordi tro er et valg basert på forståelsen av Guds sannheter (f.eks Rom 10:17).
Vann-dåpen er ikke for spedbarn, for, som tidligere vist, er det 1) et symbol på gjenfødelse, og 2) spedbarn, som ikke kan ha tro fordi de ikke kan forstå det forkynte ordet, kan ikke regenerere.
Dåp i vann, ikke en nødvendighet for medlemskap i kirken, er en plikt for alle troende.
Vann-dåp trenger ikke å bli gjentatt hvis det utføres i en sub-bibelsk måte, så lenge det fungerte som et symbol på ens åndelig gjenfødelse. Enten det ble gjort ved nedsenkning, over��st med vann, eller en annen metode, er gjendåp ikke n��dvendig – men kan vurderes i enkeltsaker basert på hver manns samvittighet. Dette er fordi 1) det er symbolet på virkeligheten, ikke den fysiske prosessen av symbolet, som er hensikten, og 2) det er nytteløst å erklære ugyldig alt som ikke helt samsvarer med bibelske prinsipper. Likevel vann-dåp utf����������rt før regenerering har ingen symbolsk verdi og er derfor ugyldig.
Vann-dåpen har ikke kraft i den som døper, men i hans navn som befalte at vi skulle døpes. Det skal gjøres i navnet til Jesus (Apg), i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånd (Matteus) – det vil si, i henhold til befalingen og myndigheten til Jesus og treenigheten. Disse befalingene betyr ikke at man trenger å si ordene “i Jesu navn” eller “i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånd” i d��pen, men det er sannsynligvis en god idé likevel. Likevel er det ikke sømmelig for en kvinne å døpe en mann, for i dåpen oppfattes det at personen som døper har myndighet. Det er trolig en god idé at en med åndelig modenhet, eller den som ledet den personen som blir døpt til Kristus, være den som døper – enda en gang, kraften er av Kristus, ikke av mennesker.